Hopp til innhold

-Aldri gi opp, det finnes håp for alle

Alta-mannen Jan Kåre Wahl vet hva han snakker om, i 16 år var han rusmisbruker. Nå har han vært rusfri i over 3 år.

Jan Kåre Wahl
Foto: Privat

Det begynte allerede i barneskolen, Jan Kåre var en vanskelig elev på grunn av AD/HD sykdommen sin. En diagnose han først fikk som voksen.
Men ingen skjønte Jan Kåres problem, han ble sett på som en pøbel-gutt.

– Jeg husker en lærer slet håret av hodet på meg, en annen lærer kastet meg i en vegg og klemte armene mine så mye at dem var helt blå.

Dette var opplevelser som gjorde mye skader i en liten gutt.

- Som voksen ville jeg gjengjelde all den smerten lærerne påførte meg, heldigvis ble det bare med tanken, sier en åpenhjertig Jan Kåre Wahl.

Rus som medisin

Det skulle bli verre for Jan Kåre, som 19-åring fikk han sitt første angst-anfall.

- Det var som om jeg fikk et varm spyd i kroppen, jeg skjønte ikke hva som feilet meg, men etterhvert ble det klart at jeg led av angst, sier Wahl.

Men Jan Kåre ville så gjerne være sosial og treffe andre mennesker, men det innebar at han måtte drikke seg full.

- Jeg begynte å bruke alkohol som medisin mot angsten, i fylla var jeg ikke redd folk, mimrer Wahl.

Etterhvert var ikke alkohol nok, Jan Kåre begynte å ruse seg med beroligende piller kjøpt på illegalt marked, så kom narkotika. Alkohol, piller og amfetamin ble en salig blanding.

Da håpet forsvant

Etter masse år med rusmisbruk kom Jan Kåre i en situasjon hvor han ikke lenger så lys i tunnelen.

- Jeg proppet i meg med så mye piller at en voksen man ville blitt mett av det, så skylte jeg det ned med brennevin. Etter det husker jeg ingenting før Hammerfest sykehus, forteller Wahl med korte setninger.

Jan Kåre ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling i Tromsø, men kom fort over på åpen avdeling.

Her ble han værende en god stund før han plutselig en dag fikk beskjed om å pakke sakene, han skulle sendes hjem.

- Jeg prøvde å fortelle om at jeg ikke var klar for hjemreise enda, men det nyttet ikke, de mente jeg var frisk nok. Det viste seg at jeg fikk dessverre rett, snart var jeg på kjøret igjen par dager etter hjemkomsten, sier Jan Kåre.

Oppgjørets time

Sommeren 2007 fikk Jan Kåre en telefon, leiligheten hans var lagt ut på tvangssalg. Dette skulle vise seg å være vendepunktet for Jan Kåre, 2. august 2007 sluttet han med all rus.

- Jeg bestemte meg for å prøve en gang til, og det forsøket holder jeg fortsatt på med, sier Jan Kåre tre år og to måneder etter sin siste fest.

Som tidligere rusmisbruker vil han så gjerne hjelpe andre med gode råd.

- Aldri gi opp, du feiler nok en eller flere ganger. Ikke straff deg selv for det med rusmisbruk, tenk ikke på nederlaget men at hvert forsøk gjør deg sterkere.

Jan Kåre har tatt sine forhåndsregler.

- Jeg tør aldri smake på lettøl engang fordi jeg er livredd drikkesuget skal få meg til å sprekke. Den dagen du lykkes da får du et nytt liv. Det har jeg fått, selv om jeg fortsatt har mye angst, så lever jeg i et nytt liv.

  • Hør hele intervjuet:

    Intervju med Jan Kåre Wahl

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK