Hopp til innhold

Alkoholen dreper barnas juleglede

Julehøytiden ringes nok en gang inn, samtidig vekkes også vonde minner fra fjorårets jul. Barn går fra glede til frykt på grunn av foreldrenes alkoholkonsum.

Alkoholmisbruk i julen bildemontasje

Montasjebilde med familieterapeut Eilif Norvang, som bekymrer seg for at mange barn opplever alkoholmisbruk i julehøytiden.

Foto: Kallestad, Gorm/Piera Balto / NTB scanpix/NRK

Før julen svirrer det mange tanker rundt i hodet til et barn og de går inn i julen med skrekkblandet fryd. De gruer seg i lang tid på forhånd og planlegger hvordan deres jul skal bli fredeligst mulig.

– På forhånd tenker de hvordan de skal rømme, bli usynlig, eller om de klarer å få fred denne julen, sier Norvang som er familieterapeut ved Indre Finnmark Familievernkontor.

Fra ansvarsløs til ansvarlig

Mange forbinder denne høytiden med jul og glede, men for barnene som opplever at foreldrene konsumerer store mengder alkohol, ødelegges gleden.

– Barnet prøver å skape fred i sitt eget hjem slik at foreldrene ikke begynner å krangle og drikke så mye. Måten de gjør dette på er gjennom å endre oppførselen sin slik at foreldrene ikke skal drikke og bråke, sier Norvang.

Når bråket i hjemmet har begynt er barnene på tå og hev. Noen barn har også måtte gå drastisk til verks for å slippe bråket som oppstår i hjemmet.

– Jeg vet om et tilfelle der et barn hadde lagt klærne sine ved sengekanten klart for å ha muligheten til å komme seg fort ut når bråket begynner.

– Deretter hoppet barnet på skuteren for å unnslippe familiebråket og kjørte hele natten, barnet var på denne tiden bare ti år gammel. Det var barnets jul, sier Norvang.

Lukten av alkohol vekker vonde minner

Barn blir mer påvirket av alkoholen enn hva vi tror og legger fort merke til dersom foreldrene åpner flasken.

– Barn observerer, legger merke til og trenger ikke å gjøre mer enn å gå forbi og lukte, så merker de den kjente lukten, og det er lukten av redsel, sier Norvang.

Hva burde familier med alkoholproblemer gjøre?

– Vi anbefaler folk flest til å minske alkoholbruken i julen. Samtidig må vi huske at alkohol er allment akseptert, men så fort det går utover barnet i familien så er det ikke akseptabelt, sier Norvang.

  • Hør hele intervjuet på samisk fra Buorre Iđit Sápmi her:

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK