Nordland fylke opplever et økende antall elever som har samisk i grunnskolen. Antallet har økt årlig, og er nå oppe i 172 elever.
– Vi har valgt å bruke mye ressurser fordi det er viktig, sier Guri Adelsten Iversen.
Foto: Emil Indsetviken / NRK– Det er kjempegledelige tall, sier utdanningsdirektør i Nordland, Guri Adelsten Iversen.
Adelsten Iversen tror grunnen er økt interesse for det samiske, og et ønske om selv å få bidra.
– Én årsak er at det er veldig mye bevissthet hos den samiske befolkningen om å bevare kulturen og språket. De får selv være med å bidra til å beholde det. Foreldrene er opptatt av at deres barn skal være en del av noe som de kanskje selv ikke fikk være en del av. Man vet at i foreldregenerasjonen er det ikke så mange som snakker samisk.
Bratt læringskurve
Unni Amundsen er samisklærer bosatt i Bodø. Hun følte at hun ville ta ansvar for å fremme samisk språk og kultur. I starten var det vanskelig, siden hun ikke var så stødig i språket.
– I Bodø har det vært stabilt tilbud, og elevene koser seg, sier Unni Amundsen.
Foto: Privat– Jeg har ikke hatt samisk som førstespråk, så hverdagsspråket lå latent hos meg. Jeg hadde et passivt språk.
Samtidig som hun jobbet som lærer begynte hun å studere, og fikk dermed 60 studiepoeng ved universitetet. Hun så på det å bli samisklærer som en utfordring.
– Jeg hadde mange runder med meg selv, før jeg sa ja til det. For det første fikk jeg et visst press på meg, og for det andre hadde jeg barn i skolealder selv. Da tenkte jeg at jeg får ta utfordringen, og ha en kjempebratt læringskurve i noen år.
Amundsen har vært samisklærer i syv år.
Tilgang på lærere
Det har tidligere vært vanskelig å skaffe lærere som behersker samisk.
Adelsten Iversen mener trenden har snudd.
– Den optimismen er med på å rekruttere nye. Lærere har lyst å undervise i samisk, avslutter utdanningsdirektøren.
Mange samiskelever i Nordland får sin opplæring via fjernundervisning, og flestparten av elevene har lulesamisk.
