Hopp til innhold

Aili utsatt for hersketeknikk

Sametingspresident Aili Keskitalo har fått høre at hennes meninger ikke er viktige og at hun mangler kompetanse. – Kanskje fordi jeg er kvinne, sier hun.

Aili Keskitalo. Foto: NSR
Foto: NSR

I dag feirer historiens første kvinnelige sametingspresident kvinnedagen i Kautokeino.

- Vi har fortsatt behov for kvinnedagen slik at vi kan synliggjøre likestillingspolitiske utfordringer, sier hun til NRK Sami Radio.

Uviktige meninger

Utfordringer er det mange av og som må synliggjøres, mener presidenten.

I vervet som sametingspresident møter hun ofte maktpersoner – ofte menn med makt.

- Jeg har opplevd at mine meninger er blitt tilbakevist og betraktet som uviktige fordi at man hevder at jeg mangler kompetanse. Det oppfatter jeg som en hersketeknikk brukt av menn i posisjoner. Dette har ikke overrasket meg; jeg hadde forventet meg det, sier hun.

- Fordi jeg er kvinne?

Aili Keskitalo vet ikke om skepsisen hun av og til er blitt møtt med skyldes at hun er yngre enn mange andre politikere.

- Men det kan være fordi jeg er kvinne. Det er ikke så lett å svare på det.

- Vet ikke hva du snakker om

Sametingspresidenten har registrert hva kvinnelige politikerkolleger blir utsatt for dersom de kommer med synspunkter om typiske ”mannfolk-temaer”.

- Jeg opplever de samme tendensene overfor andre kvinnelige politikere som drister seg til å mene noe om reindriftspolitikk, ressursforvaltning eller barmarkskjøring. Mennene er veldig raske til å avskrive kvinnelige politikeres meninger med begrunnelsen om ”at de ikke vet hva de snakker om”. Selv har jeg fått høre at jeg er inkompentet i forhold til reindriftspolitikk, sier Aili Keskitalo.

Endret Sameland?

Etter sametingsvalget i 2005 ble det kvinneflertall i parlamentet og Keskitalo ble Samelands øverste sjef. Om det samiske samfunnet er endret etter at det ble en kvinnelig president, svarer hun:

- - Nei, jeg tror nok ikke at det er så enkelt å endre på det samiske samfunnet. Alle typer samepolitiske arbeid og alle typer likestillingspolitiske arbeid er langsiktig arbeid. Det vil nok også mitt arbeid og andre kvinners arbeid på Sametinget bære preg av. Det er nok ikke så lett å gjøre revolusjon.

Korte nyheter

  • Olles servodat morrašis

    –Dát lea čuohcá sidjiide buohkaide, dadjá Deanu gieldda sátnejođiheaddji Helga Pedersen maŋŋá go nuorra almmái duššai biilalihkohisvuođas Deanus duorastat čuovganeapmái. Lihkohisvuođabiillas lei maiddái nuorra nissonolmmoš fárus ja son sáddejuvvui buohccevissui. Su dili eai jáhke hedjonit ja sus ii leat heakkavárra. Sátnejođiheaddji Helga Pedersen dadjá, ahte jurdagat leatge dál lagamuččaid luhtte.

  • Almmái gávdnon duššan

    Badjel 60-jahkásaš almmái lea gávdnon jápmán ikte eahkedis Romssas Sáččás maŋŋá go lea gahččan Grypetippen-váris vulos. Lihkohisvuohta dáhpáhuvai ceakko duottareatnamis gos lei ain muohta. Bolesa dieđuid mielde olmmoš, gii albmáin lei vánddardan oasi mátkkis dat dieđihi ahte lei oaidnán albmá gahččamin vulos.

  • Golmmas evttohassan NBR-jođiheaddjin

    Berit Marie P. Eira (govas), Inge Even Danielsen ja Jan Ivvár Smuk leat evttohassan Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi (NBR) jođiheaddjin, čállá Ávvir. Riikkačoahkkin dollo geassemánu 17.- 18. beivviid Måefies. Olles NBR stivra lea válggas.

    Berit Marie Eira
    Foto: Thor W. Thrane / NRK