Hopp til innhold

Aili om viktigheten av samiske barnehager

– Samiske barnehager er utrolig viktige i utviklingen av samisk språk og er kanskje den viktigste språkarenaen for samiske barn, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo sier at samiske barnehageanstatte har en viktig rolle i utviklingen og bevaringen av samisk språk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Keskitalo har selv erfart hvor viktig støtten fra en samisk barnehage var når hun skulle lære sine egne barn samisk.

– Samisk er ikke mitt førstespråk, derfor vet jeg hvor viktig støtten fra barnehagen var for meg da jeg ville lære mine barn samisk, sier Keskitalo.

Tirsdag åpnet hun et todagers seminar for ansatte i barnehager i regi av Sametinget, der temaet er hverdagsspråket i barnehagen. Sametinget ser på språkopplæring og språkstimulering som et av barnehagens viktigste områder innenfor barnehagepolitikken.

– Dere som jobber i samiske barnehager har en veldig viktig rolle overfor samiske barn og dere gjør en god jobb, sa hun i åpningstalen.

 Gudrun Kuhmunen og Anne Ingebjørg Eriksen

Anne Ingebjørg S. Eriksen sier at barnehagelæreren må være bevisst sin rolle i arbeidet med språk i barnehagen.

Foto: Marie Elise Nystad

– Bevisst sin rolle

Undervisningskoordinator ved førskolelærerutdanningen ved Samisk høgskole, Anne Ingebjørg Svineng Eriksen sier at de ansatte ved de samiske barnehagene må være veldig bevisste på sin rolle i språkopplæringen.

– Det er vårt ansvar å utvikle språket i barnehagen, det ansvaret må vi være veldig bevisste på, sier hun.

Hun sier at det ligger et spesielt stort ansvar på ansatte i barnehager i området hvor samisk språk ikke står så strekt.

– Jeg vil nesten si at de har en ekstra bør, fordi barnehagen blir ekstra viktig, og er det stedet hvor man virkelig kan jobbe med språk. Det ligger et stort ansvar på ansatte på hvordan de løser dette og hvordan de støtter foreldrene i utviklingen av samisk språk hos ungene. Jeg tror det er veldig store utfordringer med dette i områder hvor samisk ikke står så strekt, sier hun.

Fred-Rene Buljo

Fred-René Buljo sier at han blant annet bruker musikk for å motivere ungene til å snakke samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Kjenner på ansvaret

Dette ansvaret kjenner pedagogisk leder ved Cizáš samiske barnehage i Oslo, Fred-René Buljo veldig godt.

Han sier at de daglig må jobbe knallhardt med språket, for barna velger å prate norsk framfor samisk.

– Utfordringen er å motivere barna til å prate samisk når de leker sammen, men også å motivere foreldrene til å bruke samisk hjemme. For ungene må det å snakke samisk være noe lystbetont. Leken må være fundamentet i språkopplæringen, sier han.

Miriam Paulsen

Miriam Paulsen er tobarnsmor og samisk representant i Foreldreutvalget for barnehager.

Foto: Marie Elise Nystad

– Samisk barnehage avgjørende

Tobarnsmor Miriam Paulsen ser også hvor viktig et ordentlig samisk barnehagetilbud har vært for språkutviklingen hos sine barn.

Hun og familien valgte å flytte fra Bodø til Drag slik at barna skulle få gå i en samisk barnehage.

– Vi hadde barna i en norsk barnehage som hadde et samiskspråklig tilbud i Bodø, men vi var ikke fornøyde med det tilbudet, så vi valgte å flytte til Tysfjord. Nå går ungene i en samisk barnehage, Árran mánájgárdde og jeg ser at det har hatt en positiv effekt på språket, barna har nå blitt aktive brukere av samisk språk, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK