Hopp til innhold

– Nussir saken ender nok opp i retten

Sametingspresident Aili Keskitalo åpnet i dag Arctic Frontiers 2015 i Tromsø. Fra talerstolen sendte hun en klar beskjed til gruveselskapet Nussir.

Aili Keskitalo
Foto: Roger Manndal, NRK

– All utbygging må skje i samsvar med urfolks rettigheter, og det er dessverre ikke slik vi oppfatter det i forhold til Nussirs gruveplaner i reinbeitedistriktet til Fiettar i Kvalsund.

– Så jeg må nok dessverre bare konstatere at Nussir-saken ganske sikkert kommer til å ende opp i retten, sa Keskitalo.

– Må få urfolks samtykke

Nordområdekonferansen Arctic Frontiers , det niende i rekken, startet idag i Tromsø. Hovedtemaet for årets konferanse er klima og energi.

Sametingspresident Aili Keskitalo var i godt selskap da hun holdt sitt åpningsinnlegg i universitetets auditorium. Etter henne kom Prince Albert II av Monaco.

Foran et fullpakket auditorium, med representanter fra verdens absolutte stormakter, benyttet sametingspresidenten anledningen til å sende en klar beskjed til Nussir.

Samme scenario så sametingspresidenten for Fálesrášša vindkraftverk. Vindmølleparken bestående av ca. 60 vindturbiner,er planlagt lokalisert i fjellområdet mellom Kokelv og Klubbukt i Kvalsund kommune.

– De arktiske statene må konsultere og samarbeide i god tro med de berørte urfolkene gjennom sine egne representative institusjoner, for å få deres frie og informerte samtykke før godkjenning av ethvert prosjekt som berører deres landområder og andre ressurser i samsvar med prinsippene av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Prince Albert II av Monaco
Foto: Roger Manndal, NRK

– Valget er i våre hender

Etter sametingspresidenten, entret Prince Albert II av Monaco talerstolen. Han påpekte viktigheten av å ta på alvor at Arktis er en veldig spesiell og veldig sårbar del av verden når vi skal løse verdens behov for energi i framtiden.

Polarområdene både i nord og i sør spiller en helt avgjørende rolle for klimautviklingen i resten av verden.

– Valget er i våre hender, var Prince Albert II av Monacos avslutningsreplikk til konferansen.

Topptung konferanse

Børge Brende
Foto: Roger Manndal, NRK

Arctic Frontiers samler i år 1.400 deltaker fra 37 land.

Statsminister Erna Solberg kommer, og får selskap av den finske statsministeren Alexander Stubb. Fra Norge kommer også utenriksminister Børge Brende. Fra Sverige kommer Kristina Persson, som er minister for strategiske framtidsspørsmål og nordiske saker.

Utenriksminister Martin Lindegaard fra Danmark og Mr Sam Tan, som er innenriksminister i Singapore, deltar. Det samme gjør Miguel Arias Cañete fra Spania, som er EU-kommisær for klima og energisaker.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK