Vanligvis er sjangeren det konkurreres i hvert fall noenlunde kjent for artistene og publikum. Denne uken skal de igjennom joik. En musikkform de fleste har hørt om, men de færreste kjenner.
- Les:
Det er en musikkform med egne teknikker og tradisjoner, som i tillegg er sterkt bundet til følelser og en minoritetskultur.
Hjelperen
Når artistene har valgt ut hver sin joik, så skal de lære den såpass godt at de nærmer seg sjangeren. Det trenger de hjelp til, og der kommer Emil Kárlsen inn.
MULTIKUNSTNER: Emil Kárlsen har vist seg å beherske både poprock, joik og skuespill i ung alder. Her som skuespiller i stykket «Koke Bjørn»
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRKDen samiske artisten fra Storfjord har nærmest vokst opp på den samiske festivalen Riddu Riđđu og med samisk kultur.
– Selv om jeg ikke har joiket offentlig så lenge, så har jeg joiket lenger enn jeg først trodde da jeg for alvor dykket inn i joiketradisjonen, forteller han.
Lærer en joik – ikke å joike
Emil forteller at hans egen oppdagelse viser hvor lang tid det egentlig tar å lære joik. Han får dessverre ikke så god tid til hver artist, så de lærer seg nok ikke å joike.
– Jeg skal lære dem en joik, som de selv har valgt, sier Emil.
Han sier at det krever ganske lang tid å lære seg joiking som vokaluttrykk, og at det er helt umulig på en dag. Men det er en fin introduksjon til joik, mener Emil.
SOLO: Emil Kárlsen startet soloprosjektet sitt for å utforske joiken. Helt solo ble det ikke, da det nye albumet er i samarbeid med noen av de mest spennende unge artistene Sápmi har å by på.
Foto: Ørjan Marakatt BertelsenHan har som mål å vise artistene de verktøyene de trenger for å nærme seg joik, først og fremst stemmebruk.
– Og så håper jeg det vekker nysgjerrigheten deres for å bli enda bedre kjent med joik og alt som henger sammen med joik. Altså den samiske kulturen, forteller en entusiastisk Emil.
Dommeren
Foran scenen, sammen med Emil Kárlsen og Mona B. Riise, kommer artistene og publikum til å se et annet kjent samisk ansikt, nemlig Agnete Saba.
– Det blir artig å komme tilbake til Stjernekamp, og det er en stor ære å få lov til å være dommer, sier Agnete.
FINALE: Da Agnete var med i Stjernekamp i i 2013 kom hun til finalen og ble til slutt nummer to. Her sammen med Silya Nymoen som vant.
Foto: Mette Ballovara / NRKHun var selv med i Stjernekamp i 2013, men da var ikke joik blant sjangerne. Etter det har Agnete deltatt i Melodi grand prix, Eurovision og andre TV-programmer.
Agnete lærte samisk i oppveksten. Broren gjorde det ikke. Hvorfor føler han seg mer samisk enn Agnete?
Må være ektefølt
Agnete er ganske rask med å si at dette blir første gang hun skal være dommer, men at hun har gjort seg noen tanker om hva hun skal følge nøye med på.
– Det som er viktig for meg, er at det må være ektefølt, at de føler joiken og vet hva de joiker om, sier hun.
FØLELSER: Joik er følelser og det er dette Agnete ønsker å se fra artistene på scenen. Ekte følelser.
Foto: Johannes FoslundVidere forteller hun at hun ser på formidlingsevnen. Det er nemlig ikke sånn at joik og sang er det samme.
– Det er ikke så nøye å være «pitch perfect». Formidlingsevne og følelser er «the key», sier hun.
Et viktig program
Adrian Angelico Voje er en samisk operasanger og Tik Toker og var en av deltakerne i NRK programmet Muitte Mu - Husk meg. Han synes det er spennende med joik som egen sjanger i Stjernekamp.
– Det er noe med at sjangeren representeres og at artistene får prøve seg på den. Det vekker en nysgjerrighet, sier Adrian.
TIK TOK: Når Adrian Angelico ikke synger opera, sprer han kunnskap om samisk kultur på Tik Tok som arctic_melody.
Foto: PrivatDerfor synes han det er så bra at joik er en egen sjanger i Stjernekamp. Og det er ikke bare det at det vekker nysgjerrighet og kan gjøre at flere sjekker ut sjangeren.
– Du lærer litt om sjangeren også. Der forteller jo læreren også litt om hvordan det gjøres. Du får med deg litt teknikk og stilforståelse, sier Adrian.
MUITTE MU - HUSK MEG: Operasanger Adrian Angelico oppdaget at det finnes elementer i joik som er ganske vanskelige, men lyktes til slutt å lage joik til sin lillesøster Pernille.
Viser ydmykhet
Både Emil og Agnete sier de mener det er bra at Stjernekamp har joik som sjanger.
– Jeg skulle ønske jeg kunne tatt en joik da jeg var med, men det blir veldig gøy å være dommer, sier Agnete.
ARTISTENE: F.v. Alexandra Rotan, Bjørn Tomren, Carina Dahl og Jorun Stiansen.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKEmil forteller at han har fulgt med på artistene en stund, og at en av grunnene han synes det er greit, er at de går inn i det med en respekt. De er ikke der for å tulle det til.
– De virker som at de har en ydmykhet overfor sjangeren, og de er klar over at det henger sammen med en kultur som i Norge og verden er en minoritetskultur. Jeg opplever at de ønsker å trå inn i det med forsiktighet, ydmykhet og lærevillighet, forteller Emil.
Jodling er stryk
Begge dommerne er enige om at det blir spennende å se hvordan dette går. Årets artister holder et høyt nivå, men det er to stykker som kanskje har en fordel.
Alexandra Rotan kan for eksempel få hjelp av bandkollega Fred Buljo fra Keiino. Emil er ikke sikker på hvor mye han kan hjelpe med det tekniske, men det er en fordel å ha litt bakgrunnskunnskap.
– Det er mye kulturell bakgrunn man egentlig burde ha med seg inn når man skal lære seg joik, forklarer Kárlsen.
SÅRT: Joik er sterkt knyttet til samisk kultur og svært sårt. Emil har forståelse for de som ikke er enig med at joik bør være en del av Stjernekamp, men mener samtidig at tradisjonen blir behandla med såpass respekt at det heller er en måte å løfte kulturen på.
Foto: Ørjan Marakatt BertelsenSå er det Bjørn Tomren. Han har kunnskap til andre vokaltradisjoner. Han behersker både jodling og strupesang. Men det er også en fallgruve.
– Hvis han jodler, så er det stryk, sier Emil.
Joik blir noen ganger assosiert med jodling, og dette er sårt for mange. Derfor sier Emil med en alvorlig tone at dette derfor er særlig viktig for ham å skille.
