Hopp til innhold

Åarjel-saemiej Gïelh er vinneren

Nå er de endelige resultatene til sametingsvalget i Sørsamisk valg godkjent.

Ellinor Marita Jåma og Jovna Zakharias Dunfjell

Ellinor Marita Jåma får med seg Jovna Zakharias Dunfjell inn på Sametinget.

Foto: Kjell Appfjell / NRK

John Kappfjell

John Kappfjell (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sørsamisk valg består av 973 stemmeberettige. Av disse avga 606 sin stemme. Fremmøteprosenten er på 62,3.

Valgkretsen består av 75 kommuner og fire representanter velges inn til Sametinget.

Av disse får Åarjel-saemiej Gïelh (Sørsamiske røster) to mandater. Disse er Ellinor Marita Jåma fra Røyrvik og Jovna Zakarias Dunfjell fra Trondheim. Den sørsamiske lista var nykommer ved forrige valg og har nå doblet sin representasjon i samenes eget folkevalgte organ siden valget for fire år siden.

Thomas Åhrén

Thomas Åhrén (NSR).

Foto: Pressebilde / NSR

Arbeiderpartiet får ett mandat, nemlig John Kappfjell fra Majavatn. NSR får ett mandat, og det er Thomas Åhrén fra Namdalseid.

Her finner du resultatene fra valgkretsen

De sørligste samene

Sørsamer er en betegnelse på den samiske folkegruppen som lever spredt over et område, som strekker seg omtrent fra polarsirkelen i nord til Hedmark fylke i sør på norsk side.

I Sverige bor de fleste sørsamer i Jämtland og Härjedalen.

Sørsamene teller omkring 1000 mennesker, og språket deres er så forskjellig fra for eksempel nordsamisk at de to gruppene ikke uten videre forstår hverandre. Forskjellen tilsvarer omtrent som den mellom norsk og islandsk.

Sørsamisk er et eget skriftspråk, og i motsetning til nordsamisk skrives det uten bruk av diakritiske tegn, men med æ, ø og å.

Kilde: Store norske leksikon

Publisert

Sametingsvalget 2013

Mer om: Sametingsvalget 2013

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Ođđasat - norsk

    Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen