Noomi Kristine Gaup (29) har alltid visst at hun har samisk slekt.
Noomi har ofte følt at hun ikke er samisk nok.
Mathis har aldri trengt å tenke over sin samiske identitet.
Jakten på tilhørighet
Over 20.000 har meldt seg som same i Norge. Hvem er de?
Men hennes samiske identitet har ikke bestandig vært like sterk.
Som liten vokste hun opp på Senja i Troms.
Dette er et område hvor det lenge har vært knyttet stor skam til det å være samisk.
«Da jeg vokste opp var det vanlig at folk brukte same som skjellsord. Ikke mot samer, men bare generelt.»
Noomis oldemor ble satt bort som barn og vokse opp hos en annen familie, uten tilknytning til det samiske.
«Så har min familie sakte, men sikkert prøvd å ta det samiske tilbake.»
«Men så har man følt på det, som man ofte gjør når man ikke har vokst opp i Indre Finnmark: At man ikke er samisk nok, at man ikke kan nok.»
«Frykten har egentlig vært å ikke bli godtatt av dem som kan språket og dem som er vokst opp i kulturen.»
Men er det enklere å ha vokst opp i kulturen?En som har gjort det er Mathis Eira (21).
Mathis bor i Kautokeino, en bygd der nesten alle snakker samisk.
«Drar jeg på butikken, så snakker de samisk.»
«På skolen er det samisk.»
«Det er nok annerledes å være same i Kautokeino enn andre plasser. Du tenker ikke over det. Det er helt normalt.»
Mathis har vokst opp i en reindriftsfamilie.
«Alt vi gjør – om det er i reingjerdet, merking, gjeting og alt det der: Det er en del av livet.»
Planen er å overta familiedrifta, men først skal han ta utdanning.
I år er jobber han som såkalt Samisk veiviser. Veiviserne reiser rundt på skoler i Norge og lærer andre ungdommer om samer.
«Selv om vi bor i samme land og bor på samme måte, så har vi likevel vår egen kultur og vårt eget språk.»
«Når du er i Kautokeino så tenker du ikke så mye over det. Det er liksom hverdagen. Først når du kommer til byen så ser du det. At du er annerledes.»
Samisk nok?For Noomi ble vendepunktet da hun meldte seg inn i Sametingets valgmanntall.
«Det var veldig viktig for min del. Det ga meg nærmest grønt lys for at «ok, jeg har rett, jeg kan vær en del av det».»
«Nå er det ingen som kan komme til meg å si at jeg ikke er samisk nok. Manntallet sier at jeg er samisk nok.»
Sametinget er samenes folkevalgte organ. For å få stemmerett her må man melde seg inn valgmanntallet.
For å melde seg inn må man oppfatte seg selv som same. Men det finnes ingen fasit på hva det faktisk betyr.
Sametingspresident Silje Karine Muotka tror mange har ulike oppfatninger av hva dette kriteriet innebærer.
«Det som er viktigst for meg er at hvert enkelt menneske er nødt til å gjøre den vurderingen av sin egen selvoppfatning.»
Forsker Mikkel Berg-Nordlie ved Oslo Met har forsket på hva folk legger i det å være samisk. Til det finnes det mange ulike svar på.
«Hos noen er det sånn at hvis du er av samisk ætt, så er du samisk. Punktum finale.»
I det andre ytterpunktet så finner man folk som mener at man ikke trenger å være av samisk ætt i det hele tatt.
At det holder lenge at man er samisk kulturell eller tilknyttet det samiske samfunnet på ulike måter.
«Da snakker vi ganske ulike typer samiskheter. Så man kan si at det finnes mange ulike veier inn i det samiske.»
Hva vil det si å være samisk?For Mathis har joik vært viktig.
«Joik er min måte å vise følelser på. Det er min måte å kommunisere med andre på. Det er som mitt andre morsmål.»
«Jeg får ofte høre at jeg er en stereotypisk same, men jeg er jo også en helt vanlig ungdom.»
For Noomi har det vært viktig å lære mer om kulturen hun ønsker å være en del av. Derfor har hun lært seg å sy.
«Jeg sydde min første kofte i fjor.»
«Jeg ønsket ikke å gjøre den til «hundre prosent kofte», siden det var min første. Jeg ville ikke at folk skulle kritisere at den ikke var «riktig».»
«Da jeg postet bilde av den på Facebook hang folk seg opp i nettopp det. At den ikke var hundre prosent korrekt.»
Kritikerne mener det ikke er innafor å «tulle med kofta».
«Andre, som ikke har staheten min, ville kanskje ha meldt seg ut og aldri tatt på seg kofta igjen.»
«Det skuffer meg. Jeg vet at det er mange som har lyst til å gå med kofte, men som ikke tør på grunn av kommentarene.»
Derfor startet hun sin egen Facebook-gruppe. Den har hun kalt Moderne same.
Hun vil hjelpe dem som føler seg litt usikre og litt på utsiden.
«At de får en plass der de kan føle at: «Jo, det er mulig. Jeg kan være same, selv om jeg ikke kan disse tingene».»
«Jeg vil vise at å være same i dag ikke bare er: «Jeg kan samisk og jeg har rein».»
Journalist
Fotograf
Naina Helén Jåma, Benjamin Fredriksen, Gyda Katrine Hesla, June Grønnvoll Bjørnback, Vanja Ulfsnes, Kai Erik Bull, Folkebladet, Eva Måsø og private bilder
Reportasjeleder
Redaktør
Ansvarlig redaktør
Vibeke Fürst Haugen