«Formspråket er symbolrikt, fysisk og poetisk. Aldri jålete.»
Slik beskriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset «Vidas Extremas», og gir forestillingen terningkast 5. Også Klassekampen skryter av stykket.
Premieren til teaterstykket, der mayanes kultur fra Guatemala møter samisk kultur, foregikk på Det Norske Teatret på Samenes nasjonaldag, 6. februar.
Imponert over broren
Både premieredagen og forestillingen dagen etter var utsolgt.
Ei av tilskuerne som sørget var fullsatt sal var Berit Ellen Utsi, søsteren til Nils Rune Utsi, mer kjent som rapperen «SlinCraze».
Hun ble svært imponert over brorens og de andre skuespillernes innsats.
– Det var utrolig bra! Jeg er imponert over hvordan de har klart å sette sammen hiphop, joik og dikt, sier hun, tydelig forbløffet.
Nils Rune Utsi spilte personifiseringen av døden i stykket.
– Jeg skulle ta i mot de som døde, og være litt grotesk, om jeg kan si det på den måten, forteller skuespilleren.
Det er andre gang han har rolle som teaterskuespiller. Sist gang var han også med i et dystert stykke, i spøkelseshistorien Silbajávri/Sølvvannet.
(Artikkelen fortsetter under.)
Et møte med døden – 200.000 døde og mange forsvant
«Vidas Extremas» er en reise inn i krig og et møte med døden, der danserne og skuespillerne spiller for det tapte og beatboxer for å overleve, skriver Det Norske Teatret om stykker.
Stykket framføres på norsk, spansk, samisk og maya.
I borgerkrigen i Guatemala (1962-1996) ble 200.000 mennesker drept, i tillegg ble mellom 500.000 og 1,5 millioner mennesker drevet på flukt både innenfor landets grenser og over til andre land.
- Les:
Regjeringen i Guatemala har senere blitt beskyldt for systematisk dreping og folkemord av flere urfolksgrupper.
– Vi urfolk er i en prosess hvor vi prøver å redde kulturen vår. Da krigen pågikk var det mange som måtte flykte til andre land, og vi driver og prøver å samle den kulturen igjen, og vi driver også og kjemper for å bli ansett som et eget folk, forteller skuespiller Luis Ricardo Cumes Gonzales som tilhører mayafolkegruppen kaqchikel.
Mayenes situasjon i Guatemala er en ganske annen enn situasjonen til samene er.
– Mayafolket har lidd mye oppigjennom, og så skal man sammenligne det med vår samiske verden, hvordan føles det?
– Vår situasjon i dag er selvfølgelig ikke på langt nær slik som deres, men denne forestillingen tar for seg forsvinning, og det er mye som har forsvunnet hos oss også. Våre rettigheter, vårt språk, vår joikearv, også videre. Så om vi ikke selv tar vare på og jobber med vår egen historie, så vil den også forsvinne, sier skuespiller Iŋgor Ántte Áilu Gaup.
- Les også: