Hopp til innhold

– Latterlig lite

Staten foreslår at mineral- og gruveselskaper som ønsker å utvinne mineraler i Finnmark, må betale en «urfolksavgift» på 0,2 prosent av omsetningsverdien. Sametingspresidenten er ikke fornøyd.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– 0,2 prosent er latterlig lite. Hvis det er det nivået man ønsker å legge urfolksavgiften på, da synes jeg at departementet likesågodt kan la være å etablere en slik ordning, sier sametingspresident Egil Olli (Ap).

HØR: Egil Olli om urfolksavgiften

14. september sendte det norske Nærings- og handelsdepartementet ut et forskriftsforslag til den nye mineralloven på høring.

Minerallovens § 58 gir nemlig departementet hjemmel til å fastsette en høyere årsavgift til grunneier for utvinning av statens mineraler i Finnmark.

Den generelle årsavgiften til grunneier er satt til 0,5 prosent av omsetningsverdien på det som utvinnes av statens mineraler. I tilegg til den generelle årsavgiften, foreslår departementet en forhøyet årsavgift på 0,2 prosent i Finnmark som gruveselskapene må betale til grunneier.

Overrasket

Sametingspresident Egil Olli er overrasket over departementets forslag. Han hadde forventet at prosentsatsen i det minste ville være like mye eller helst mer enn den generelle grunneieravgiften på 0,5 prosent.

– 0,2 prosent er ingenting å rope hurra for. Mitt prinsipielle syn er at om man først skal ha et urfolksvederlag som skal komme et helt folk til gode, så må det være betraktelig større enn den andelen som en grunneier får. Dette gir et signal om at det samiske folket har liten verdi, sier Olli.

GULDAL: Sámediggepresideanta Egil Olli

Det forrige Sametinget krevde at det skulle opprettes en ordning med såkalt urfolksvederlag som skulle sikre at inntektene av gruvedrift kom samene til gode.

Men regjeringen mente at samiske interesser blir godt nok ivaretatt ved en høyere grunneieravgift.


Felles standpunkt

– Det ville vært mer riktig om Sametinget i fellesskap med Finnmarks fylkeskommune og Finnmarkseiendommen kom til et felles standpunkt om prosentsatsen slik at vi kunne kommet frem til en akseptabel prosent, sier sametingspresident Egil Olli.

Sametinget vil nå ta opp saken til behandling for å se på hva Sametinget kan gjøre.

Opp til politikerne

Direktør Jon Meløy i Fefo

Direktør i Finnmarkseiendommen, Jon Meløy.

Foto: Thoralf Balto / NRK

– Departementets forslag er for lite og det har jeg også påpekt. Men jeg har ikke villet foreslå en prosentsats fordi det er opp til departementet å avgjøre, sier direktør i Finnmarkseiendommen, Jon Meløy.

Førstkommende mandag, 26. oktober, skal Finnmarkseiendommens styre behandle forskriften til den nye mineralloven som trer i kraft fra nyttår. Direktøren håper at prosentsatsen blir høyere.

– Forslaget er sendt på høring og jeg regner med at man da ennå har tid til å påvirke avgjørelsen, sier han.

GULDAL: Finnmárkkuopmodaga direktevrá Jon Meløy

Urfolksvederlag i Alaska

Det er bare unntaksvis at urfolk får vederlag for ressursutvinning i sine tradisjonelle områder. Et slikt unntak er Red Dog-gruva nordvest i Alaska som produserer sink og bly.

Her er det inngått en avtale med urbefolkningen ved Nortwest Alaska Native Association Corporation (NANA) om leie av området og om deling av utbytte fra produksjonen.

Inntil gruveselskapet har dekket sine kapitalinvesteringer med renter får NANA et vederlag (royalty) på 4,5 % av den årlige produksjonsverdien.

NANA vil deretter få 25 % av gruvens nettoprofitt, og denne prosentandelen øker med % hvert 5. år helt opp til 50 %. Avtalen omfatter dessuten utdanning for urfolksmedlemmer, forrang til jobber, kjøp av varer og tjenester lokalt, og konsultasjons- og godkjenningsmekanismer for å sikre urfolksinteressene.

«– Sammenlignet med vederlaget til NANA er en urfolksavgift på 0,2 prosent svært lav. Direktøren er gjort kjent med at en royalty på 2-4 % ikke er uvanlig ved gruvevirksomhet. På dette grunnlag mener direktøren det bør være grunnlag for å sette den forhøyede grunneieravgiften i Finnmark høyere enn 0,2 prosent, men ønsker ikke å fremme et konkret forslag.»

Det skriver Finnmarkseiendommens direktør Jon Meløy i høringsuttalelsen.

– Etter min mening er det fullt mulig å løfte prosentandelen betraktelig uten at det skremmer gruveselskapene fra å komme til Finnmark, sier Jon Meløy til NRK Sámi Radio.

Høringsfristen er satt til 9. november.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum