Hopp til innhold

Čuovvu váimmu ja nieguid

Odne oahpásmuvat Sámi grand prix 2016 vuitiin, Ella Marie Hætta Isakseniin (18), Duorastatmagasiinnas dii. 1630.

Ella Marie Hætta Isaksen
Foto: Mads Suhr Pettersen

Ella Marie lea neavttár, lávlu, luonddugáhttejeaddji ja giellaberošteaddji ja olu eará. Sus livččii olu maid áiggošii bargat ja olahit, ja lea buori muddui plánen boahtteáiggi.

Ella Marie lea nuppi jagi Álttá joatkkaskuvlla drámá oahppi. Go geargá oahpuin, de áiggošii bargogoahtit neavttárin ja Beaivváš našunálateáhter livččii sávaldatbargosadji.

Mun lean stuora beaivvášberošteaddji ja mu mielas lea buot suohttaseamos neavttašit sámegillii dan dihte go sámegillii mun beasan čilget iežan buot čiekŋaleamos dovdduid.

– Láven oažžut dakkár kommentáraid ahte lean hui ollu, olbmot sáhttet suorganit vuohččan go mu deivet go sáhtán leat muhttomin hui inteansa, áiggošin hui olu hupmat ja muitalit... Sáhtán leat veahá ekstrema olmmoš. Boahtte jagi go lean russa dalle leat mu olbmát dadjan ahte munnje heivešii russanamman "hormonElla", muitala Ella Marie Hætta Isaksen boagustettiin.

Loga maid:

Šiellaruđat SGP vuoitái

Gergosat garra vugiiguin vuostálastit ruvkedoaimmaid

Ella Marie váibmoáššit

Ella Marie lea neavttašan teáhterlávddis dan rájes go lei guđajahkásaš, son lea mátkkoštan viidát máilmmis, earret eará go čájehedje "Soapmásat" čájálmasa, máilmmi mánáidteáhterfestiválas. Ella Marie rámida Deanu kulturskuvlla ja lohká ahte eará gielddat galggašedje nai viiddidit kulturfálaldaga mánáide.

Ella Marie čállá lávlagiid sihke eŋgelas-, dáro- ja sámegillii, muhto lohká ahte sámegiella dat movttiidahttá vel ain eambbo čállit.

Ella Marie Hætta Isaksen
Foto: Mads Suhr Pettersen

Mun fáhkka fuobmájin moadde jagi áigi man fiinnis mu eatnigiella duođai lea ja dan dihte mun láven juohke beaivve viggat viiddidit iežan sátneriggodaga ja álo gávdnat ođđa sániid maid in leat máhttán ovdal, ja go gávnnan dakkár erenoamáš fiinna sániid de álget jurdagat ja lávllateaksta boahtá dan vuođul. Nu ahte mun álohii álggan ovttain sániin go čálligoađán teavstta.

Luondu lea su váimmus

Ella Marie lea guhká áŋgiruššan luonddugáhttenáššiin ja skábmamánus 2014 de šattai Ella Marie mánu "superverver" Luondu ja nuorat -searvvis, ja son válljejuvvui maiddai j Finnmárkku luondu ja nuorat –searvvi jođiheaddjin 2015.

– Go fárrejin Áltái ja oahpásmuvven ođđa olbmuide, de sii fuomášedje ahte mun čoggen buot doabbariid maid gávdnen meahcis ja go leimmet vázzimin. árvaledje ahte berrešin searvat Luondu ja nuorat -searvái. Ja mun jurddašin, OK, lohká Isaksen.

Jus áiggut eambbo oahpásmuvvat Ella Marie Hætta Isakseniin guldal duorastatmagasiinna dii.16.30 NRK Radio - NRK Sápmi - Direkte

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK