Hopp til innhold

Vurderer å trekke "Samiid Ædnan" for retten

– Jeg vil ha tilbake rettighetene til min egen joik, og går omså til rettssak mot "Samiid Ædnan"-komponist, sier reineier.

Reineier Isak Mathis Triumf

Isak Mathis Triumf livnærer seg til daglig som selvstendig næringsdrivende i reindriften.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Triumf i Kautokeino ser ingen annen utvei enn å gå rettens vei. Han mener å ha klare bevis på at joiken som Grand Prix låta fra 1981, "Samiid Ædnan" er bygd på, tilhører han.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg opptrer under Melodi Grand Prix med "Samiid ædnan"

Se saken på Ođđasat. Reporter: Johan Ante Utsi - Foto/redigering: Johan Ante Utsi

I 1980, da låten kom ut, var det ikke aktuelt for Triumf å gå rettens vei for å få rettighetene til joiken.

Nå, etter at joiken er brukt i Hollywood-filmen "The Thing" som håver inn millionsummer, er saken en annen.

– Vi samer skjønner jo ikke hvor store penger det kan være snakk om, og hvor mye vi faktisk kan tjene på dette. Derfor har jeg ikke reagert tidligere, sier Triumf til NRK Sápmi.

30 år gammel konflikt

Sverre Kjeldsberg har siden 1980 stått oppført som komponist i TONO, og er dermed innehaver av låten "Samiid Ædnan", som han i 1981 deltok med i Melodi Grand Prix- finalen i Haag, Nederland. Med seg på scenen hadde han den gang en joikende Mathis Simonsen Hætta.

Denne låta er ifølge Isak Mathis Triumf bygd på hans egen joik "Issát Máhtte", som tanten hans, Marit Hætta Ketola, i 1966 gav i gave til sin nevø.

Joiken heter ikke "Sámiid Ædnan men Issát Máhtte" og den har jeg laget til min nevø i 1966.

Marit Hætta Ketola

– Det går ikke an at en nordmann bare legger til noen norske fraser her og der, og slenger på litt musikk. Selve joiken er min, men slik som det er nå er det ikke jeg som er rettmessig eier av joiken. Derfor vil jeg gå rettens vei.

Verken Sverre Kjeldsberg eller Mathis Simonsen Hætta vil kommentere saken, men tidligere har Simonsen Hætta uttalt til NRK Sápmi at denne diskusjonen ble tatt for 30 år siden, og at han anser seg som ferdig med saken.

Håver inn millioner

Over 30 år etter at låten kom ut, er den nå brukt i Hollywood-skrekkfilmen "The Thing".

Filmen hadde norgespremiere i oktober, og er i følge tall fra 2011 Worldwide grosses på 123. plass blant årets sette filmer.

Hittil har filmen innbrakt over 27 millioner dollar, grovt regnet over 160 millioner kroner.

Av denne summen har også innehaver av låten delvis krav på, bekrefter kommunikasjonsleder ved TONO Jan Richard Kjelstrup.

Jan Richard Kjelstrup, Tono

Jan Richard Kjelstrup er kommunikasjonsleder ved TONO

Foto: Nicki Twang / Tono

Hver gang en låt spilles i en offentlig sammenheng, skal opphavsmannen få betalt.

– TONOs søsterselskaper i andre land krever inn penger for kinovisninger og avregner den musikken som er brukt i filmene. Disse pengene blir overført til oss og videre til våres opphavsmenn, sier Kjelstrup.

Hittil er det ukjent hvor mye penger komponisten av låten, Sverre Kjeldsberg har tjent på låten.

TONO forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag.

Andelsselskapet vil i midlertid å holde seg nøytral i en konfliktsak og ønsker ikke å ta stilling til om Triumf har krav på erstatning. De sakene må avgjøres i rettssystemet, mener TONO.


Historisk rettssak

Ifølge jurist Trond Biti ville en slik rettssak som Triumf mener å ty til, være av historisk art.

Video Historisk sak

Se Trond Biti kommentere saken

– Jeg har sjekket lovdata, og har ikke funnet en tilsvarende rettssak som omhandler rettigheter til en joik som er brukt til kommersiell låtbruk. Men selv om dette vil være et fremmed tema, kan ikke den norske domstolen forkaste en slik sak av den grunn.

Utfallet i rettsaken vil ikke Biti som jurist anslå.

– På dette tidspunktet vil jeg ikke anslå noe som helst, i og med at jeg ikke har sett nærmere på saken, avslutter Biti.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum