Hopp til innhold

"Sameflaggets mor": Bruk det fritt

Allerede da kunstner Astrid Båhl fra Skibotn formet det samiske flagget, aksepterte hun at kunstnere kunne få gjøre hva de ville med det samiske flagget.

Astrid Båhl og sameflagget
Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Astrid Båhl har ikke selv sett kunsten til den samiske kunstneren Anders Sunna, sameflagg med dødninghode og maskingevær, som er utstilt på den samiske stipendutstillingen i Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.

– Jeg har lenge hatt et svar klart for dette, og aksepterer at enkelte kan leke litt med det samiske flagget også, i sine kunstneriske arbeider, men ikke misbruk av det samiske flagget om det er onde meninger bak det.

Griser til flaggeT

Karasjokingen Anni Dagmar Høgmann var en av de kunstinteresserte som fredag var tilstede på åpningen av den samiske stipendutstillingen.

Høgmann likte ikke kunsten til Anders Sunna på noen måte og mener det samiske flagget er blitt besudlet , og mener man bør ha respekt for flagget, uansett om det er det samiske eller andre lands flagg.

Trend blant kunstnere

Utstillingsansvarlig ved Samisk senter for samtidskunst, Maaike Halbertsma, sier at det er blitt en ny trend blant samiske kunstnere å lage mer politisk kunst.

– Anders Sunna er fra Sverige og hans familie er reindriftsfamilie. De har egentlig blitt jaget bort fra sitt reindriftsområde av den svenske regjeringen. De prøver å få dette området tilbake og det har det holdt på med i mer enn 30 år, forklarer Halbertsma.

Arbeidet mye med flagget

Kvinnen som har formgitt det samiske flagget, Astrid Båhl, har tidligere fortalt om hva hun gjorde før det samiske flagget ble til, slik vi kjenner den i dag.

Båhl ser at det samiske flagget blir brukt på mange måter og i mange sammenheng, men hun vil ikke på noen måte kritisere samiske kunstnere som enkelte ganger bruker samiske motiver og sameflagget på sin måte.

Fra hjemmesiden til Anders Sunna finner vi noe av bakgrunnen til den samiske kunstneren og hva han har gjort.

Kunstneren Anders Sunna skriver i en kort kommentar via Facebook at han er i Stockholm, på demonstrasjoner mot gruvedrift i samiske områder, og kan ikke kommentere saken før han er hjemme.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.