Hopp til innhold

«Samebenken» skaper debatt

– En liten gjeng samer på bakerste benk i Stortinget vil ikke kunne gjøre i nærheten av alt Sametinget gjør i dag.

Erna Solberg og Jens Stoltenberg Stortinget

Bildet er fra en debatt på Stortinget tidligere i år. Erna Solbergs ungdommer i Unge Høyre har en idé om faste plasser for samene på Stortinget.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Mikkel Berg-Nordlie

Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Privat
Vibeke Larsen

Vibeke Larsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Frank Bakke-Jensen

Frank Bakke-Jensen.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK
paul joakim sandøy UH

Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy.

Foto: Siv Sandvik / NRK
Johan Vasara

Johan Vasara.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
Bent Høie (Høyre)

Bent Høie.

Foto: Aas, Erlend, Erlend Aas / Scanpix
Inga-Lill Sundset

Inga-Lill Sundset.

Foto: Arbeiderpartiet
Jánoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det skriver Mikkel Berg-Nordlie på sin Twitter-konto mandag. Han er forsker ved NIBR internasjonal avdeling.

Unge Høyres idé om å erstatte Sametinget med en egen «samebenk» på Stortinget har skapt debatt på sosiale medier som Twitter og Facebook.

NRK Sápmi bragte nyheten lørdag under Høyres landsmøte.

– Er framtidas Høyre sånn?

Unge Høyre svarer Mikkel Berg-Nordlie på Twitter:

– Dette er en idé fra et UH-medlem i en debattbok, ikke UH-politikk. Spennende diskusjon!

Også Høyre presiserer at dette ikke er partiets vedtatte politikk:

– Husk at det kun er et forslag fra et medlem i @Ungehoyre og ikke vedtatt partipolitikk.

På Twitter spør Mikkel Berg-Nordlie videre:

– Ja, men disse avviklingsutspillene kommer ofte kommer fra partiets unge. Er framtidas Høyre sånn?

Og Høyre svarer:

– Det kan ikke vi her på Høyres hus spekulere i. Våre unge medlemmer har sine egne meninger.

«Voksen-Høyre» uenig

I dag er Anne-Marit Eira Høyres eneste sametingsrepresentant. Hun gir overfor NRK uttrykk for at idéen om «samebenk» er god.

Sametinget kan gjerne legges ned hvis den blir erstattet med faste plasser for samene på Stortinget, sier hun til NRK.

På sosiale medier har noen oppfattet dette som et ønske om at Høyre vil nedlegge Sametinget.

– All makt konsentreres til Stortinget! UH vil legge ned Sametinget, og støttes av Høyres repr på Sametinget, skriver Mariann Wollmann Magga på Twitter. Hun er Aps førstekandidat ved sametingsvalget i Østre valgkrets.

Også Aps presidentkandidat Vibeke Larsen kaster seg inn i Twitter-debatten:

– Du er uenig i at nedleggelse av Sametinget og opprettelse av samebenk på St.tinget svekker samisk demokrati?

Skriver Larsen og adresserer spørmålet til Frank Bakke-Jensen; Høyres sentralstyremedlem og stortingsrepresentant.

Bakke-Jensen svarer:

– Uenig med UH om samebenk men denne debatten startet med påstand om at UH var samefiendtlig. Oppklart

For Aps visepresidentkandidat Johan Vasara er dette betryggende å lese. På Twitter skriver han:

– Betryggende å høre Høyres stortingsmann @BakkeJensen si seg rungende uenig i @frp_no og @Ungehoyre sine "ideer" om å nedlegge Sametinget.

Også under nett-tv-debatten fra Høyres landsmøte som NRK Sápmi la ut lørdag, understreket Bakke-Jensen at nedleggelse av Sametinget på ingen måte var aktuelt.

Høyre er grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet om å legge ned Sametinget, sa han i debatten.

Ap-same takker Høyre-leder

Under landsmøtet kommenterte Høyres 2. nestleder Bent Høie idéen fra partiets ungdomsorganisasjon. Han svarte kontant at idéen var dårlig, og la til:

– Det er helt avgjørende at vi har et Sameting i Norge som er det representative utvalget for urbefolkningen i Norge, sa Høie til NRK Sápmi.

Aps sametingsrepresentant Inga-Lill Sundset kommenterer dette slik på Twitter:

– Takk @BentHHoyre for at du ikke vil bytte ut Sametinget med samebenk. Et godt demokrati er ikke dårlige snarveier.

NSR: – Resirkuleres av andre

Norske Samers Riksforbunds presidentkandidat Aili Keskitalo har lagt ut denne kommentaren på NSRs åpne Facebook-gruppe:

– Mange tidligere NSR-forslag som resirkuleres av de andre. Dette var også diskutert på slutten av 80-tallet, men ikke som et alternativ til Sametinget, men som et supplement til Sametinget. Samer skulle kunne velge om de ville stemme innenfor geografiske valgkrets (fylke) eller en egen samisk valgkrets til Stortingsvalget.

Dette kommenterer Else Grete Broderstad slik:

– Ja, en slik ide var en del av diskusjonsgrunnlaget for NSRs deltakelse i sametingsvalget. Ideen ble henta dels fra maoriene, men maoriene utgjør en langt større andel av den totale befolkninga på NZ, enn tilfellet er for samene i Norge. At denne ideen i notatet om "siida-modellen" ble parkert, tror jeg var fornuftig.

Broderstad er administrativ leder ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Árjas tredje kandidat i Østre valgkrets, Jánoš Trosten kommenterer på Twitter:

– Maid ipmašii? Cuoŋománu vuosttaš beaivvi leaika?

(Du verden? 1. aprilspøk)

Hva mener du? Kommenter nedenfor på Disqus!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK