Hopp til innhold

«Kari» forteller om voldtekt på politisk samling: – Føler at jeg ikke ble trodd

Den politiske ungdomssamlingen skulle være et høydepunkt. Istedenfor ble det starten på et mareritt for jenta.

Illustrasjonsbilde

ILLUSTRASJONSFOTO: «Kari» forteller at hun fikk ikke tilstrekkelig støtte fra den samiske organisasjonen hun var medlem av. Lederen i NSR stiller seg uforstående til dette.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Noen titalls ungdommer var samlet et sted i Nord-Norge for noen år siden. Dette skjedde i regi av Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Jeg ble voldtatt, forteller «Kari» til NRK.

Hun var fylt 16. Han var noen år eldre. Begge deltok på samlingen hvor formålet var å bygge opp den samiske stoltheten og identiteten.

– Jeg fortrengte alt sammen, men da jeg møtte ham igjen noen måneder etter hendelsen kom alt sammen opp igjen, forteller hun.

Varslet ledelsen

I tiden som fulgte snakket hun ikke med noen om hvordan hun hadde det og hva hun hadde opplevd på ungdomstreffet. Først nesten et år senere tok hun kontakt med sekretariatet til NSR.

– Mange personer i ledelsen fikk vite alt sammen. Jeg oppfattet helt klart at de oppfordret meg til å anmelde forholdet til politiet, forteller «Kari».

Det hun opplevde som imøtekommenhet, endret seg føler hun.

– Jeg fikk etter hvert meldinger om at jeg ikke måtte anmelde. I tillegg ble jeg innkalt til møter og der ble jeg fortalt det samme. Jeg hadde ikke lenger noen støtte, sier hun.

NSR-leder: – Beklagelig

Beaska Niillas er leder i Norske Samers Riksforbund. Den skriftlige korrespondansen mellom organisasjonen og kvinnen viser at han var blitt gjort kjent med en pågående sak om påstått seksuelt overgrep i organisasjonen.

På spørsmål om hvorfor «Kari» fikk inntrykk av at hun ikke skulle anmelde saken, svarer NSR-lederen:

– Det vet jeg ikke og det er beklagelig hvis hun har følt dette, men fra organisasjonens side kan jeg si at vi tilbød hjelp og anmodet henne om å anmelde. Men vi kunne ikke tvinge noen til å anmelde, det må være opp til den enkelte.

Beaska Niillas forteller at NSRs egne retningslinjer tilsier at slike forhold skal anmeldes til politiet.

– Vi tilbød også annen hjelp slik som kontaktinformasjon til hjelpeinstanser og andre som har kompetanse til dette. Vi spurte også om hjelp til hvordan vi skulle håndtere dette, sier han.

Niillas Beaska

NSR-LEDER: – Vi tilbød hjelp og anmodet kvinnen til å anmelde forholdet til politiet, sier Beaska Niillas.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Skriftlig korrespondanse både på sms, e-post og brev viser at det var kontakt mellom NSR og kvinnen over en periode på seks måneder. Sekretariatslederen i NSR skrev også et langt brev til politiet hvor han redegjorde for saken og hva som var blitt opplyst om det angivelige overgrepet.

– En straff

Mannen som «Kari» hevder voldtok henne, hadde tillitsposisjoner i NSR.

– Mitt inntrykk er at jeg ble straffet fordi jeg fortalte hva han hadde gjort med meg. Ingen tok liksom mitt parti. Alle trodde at jeg hadde diktet opp alt sammen, og det kjentes helt forferdelig ut. Det er virkelig tøft å ikke bli trodd, sier hun.

NSR-lederen er ikke enig i at det ble tatt mer hensyn til mannen enn til «Kari».

– Vi har tatt hensyn til den fornærmede i saken, og det er det vi skal gjøre, sier Beaska Niillas.

Han avviser at NSR forsøkte å legge lokk på en angivelig kriminell handling.

– Vi har forsøkt å ta til følge alle aspekter i saken, både han som påstås å ha begått overgrepet og hun som meldte ifra om det. Ingen av de ønsket at vi gikk ut med dette og det etterfulgte vi. Det er ikke slik at vi med vilje har skjult saken, men de involverte ville ikke at dette kom ut og det tok vi hensyn til, sier han.

NRK har vært i kontakt med mannen som var involvert i saken. Han er også forelagt denne artikkelen.

I en sms skriver han.

– I samråd med advokaten min ønsker vi ikke å kommentere noe på nåværende tidspunkt.

– Falsk og urettferdig

I forrige uke gikk NSR ut med kampanjen #NSRmaid. Her ber partiet medlemmer om å dele sine historier med dem «slik at vi kan få mer kunnskap om hva som foregår i vår egen organisasjon».

– Med bakgrunn i det jeg opplevde reagerer jeg veldig på denne kampanjen. Jeg føler rett og slett at den både er falsk og urettferdig. At jeg fortalte min historie fikk ingen umiddelbare konsekvenser. Han fikk fortsette i partiet i tiden som fulgte etter at jeg varslet, sier «Kari».

Beaska Niillas sier at det ikke er bra at kvinnen opplever #NSRmaid slik.

– Vi ønsker at vår organisasjon er et trygt sted å være. Og jeg har sagt det før; det er naivt å tro at slike ting ikke skjer i vår organisasjon fordi vi er små. Vi må hele tiden jobbe med saken ved å endre holdninger i samfunnet, sier han.

Etter hvert forlot «Kari» NSR, og fortsatte sitt politiske engasjement et annet sted.

– Jeg har ikke hatt mer kontakt med noen i NSR om hendelsen. Før var Sametinget den beste plassen jeg kunne være på, men nå liker jeg meg ikke like godt lenger der, sier hun.

Kvinnen håper nå at også sametingspartiene tar #metoo-kampanjen på alvor. Tidligere i denne uka offentliggjorde NRK Sápmi en undersøkelse som viser at ti av 34 kvinnelige sametingsrepresentanter har opplevd å bli utsatt for uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter .

– Jeg håper at min historie gjør at varslere fremover tas på alvor uten å bli mistrodd og mistenkt for å drive maktkamp. Fremdeles er jeg politisk opptatt og engasjert. Jeg vil at de unge som kommer etter meg, skal være trygg når det eneste de vil er å endre verden til en bedre plass for oss alle, sier hun til NRK.

Journalist Eilif Aslaksen er i nær slekt med Beaska Niillas. Intervjuet med Beaska Niillas er derfor gjennomført av andre journalister i denne saken.

Korte nyheter

  • Ii šat biergu Oslo mánáidgárddiin

    Oslo gieldda mánáidgárddit eai áiggo šat bierggu guossohit mánáide.

    Otne mearrida gávpotráđđi plána mo sáhttet beliin unnidit biergoborrama mánáidgárddiin, aktivitehtaskuvllain ja astoáiggikluppain.

    – Sii áiggošedje oažžut áigái dearvasat borramuša ja unnidit borramušbálkuma, dadjá finánsagávpotráđđi Einar Wilhelmsen birasbellodagas Ruonát (MDG)

    Son deattasta ahte eai áiggo gal váhnemiid gieldit bidjamis bierggu niestái maid mánát váldet mielde ruovttus.

    Nedregate Barnehage på skogstur
    Foto: NTB
  • 40 år siden Norges Samemisjon solgte institusjonene Fredly i Tysfjorden

    Norges Samemisjon kom til Tysfjord i 1935. På det tidspunktet het forbundet Norges Finnemisjonsselskap. De kjøpte institusjonene Fredly på Hellandsberg av Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA).

    KMA var en norsk avdeling av en europeisk kvinnelig bevegelse der kvinner fikk virke etter kall, forteller Regionleder Midt- og Øst-Norge i Norges Samemisjon Øyvind Fonn.

    Tysfjord ble pekt ut som et satsingsområde, og Olivia Ugland kom til Tysfjord i 1908. Han var sykesøster, diakon og misjonær, og begynte å hjelpe der hun så at det var behov. Etterhvert fant hun ut at her var det plass for å bygge mottak og boliger for eldre og etterhvert tuberkulosepasienter. Det første huset var innflytningsklar i 1911, og det siste var på plass i 1920. Institusjonen bar navnet Fredly. Der var også gårdsbruk, misjonsstasjon, barnehjem og barneskole.

    Da Samemisjonen fortsatte sitt arbeid, ble det største byggverket på Fredly bare barnehjem, fordi BCG-vaksinen hadde kommet og folk ikke ble syke. Den andre bygningen fortsatte som et aldershjem.

    I kjøpet overtok de også bedehuset Elim på Drag, og senere ble de tildelt «Margits Minne» på Drag.

    Fredly ble solgt til privatpersoner i 1983, og hadde da stått tom i flere år. Samemisjonen driver enda bedehuset Elim.

    Hør mer her.

    Buorre beaivi, Sápmi! Otne guoimmuheaba Alexander ja Ánne Márjá du, ja odne lea maiddái Julevmagasiidna.
  • Bedehuset Elim i Tysfjorden er 100 år

    Bedehuset Elim på Drag i Hamarøy ble reist opp og åpnet i 1923 av Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA), som drev institusjonene «Fredly» på Hellandsberg i daværende Tysfjord kommune.

    Bedehuset ble bygd litt lenger bort fra Hellandsberg, nærmere Drag, for å ha et samlingslokale der KMA kunne samle folk offentlig, og drive med evangelisk arbeid særlig rettet mot barn.

    Regionleder Midt- og Øst-Norge i Norges Samemisjon Øyvind Fonn forteller at det er et bedehus som Samemisjonen kjøpte fra KMA i 1935 da de overtok misjonsvirket og institusjonene KMA hadde i Tysfjorden. Bedehuset fungerer i dag som et helt ordinær landsens bedehus i Norge med predikanter som kommer på besøk. Det er forskjellige misjoner som bruker bedehuset. Det brukes også som bo hjemme-leir for barn.

    – Det er litt spesielt, og det oppdaget vi da vi jobbet med arbeidet i Tysfjord, at huset ble bygd i 1923, og dermed så er jo huset hundre år. Og enten at lokale støttespillere tar initiativ eller at Samemisjonen sentralt kanskje lager en fest i løpet av høsten da og markerer at huset er hundre år, sier Fonn.

    Det er 40 år siden Samemisjonen solgte institusjonsbyggene Fredly til private, og i dag driver de bare Elim i Tysfjorden.

    Hør mer om Norges Samemisjons virke i Tysfjorden her.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK