Hopp til innhold

«Kari» forteller om voldtekt på politisk samling: – Føler at jeg ikke ble trodd

Den politiske ungdomssamlingen skulle være et høydepunkt. Istedenfor ble det starten på et mareritt for jenta.

Illustrasjonsbilde

ILLUSTRASJONSFOTO: «Kari» forteller at hun fikk ikke tilstrekkelig støtte fra den samiske organisasjonen hun var medlem av. Lederen i NSR stiller seg uforstående til dette.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Noen titalls ungdommer var samlet et sted i Nord-Norge for noen år siden. Dette skjedde i regi av Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Jeg ble voldtatt, forteller «Kari» til NRK.

Hun var fylt 16. Han var noen år eldre. Begge deltok på samlingen hvor formålet var å bygge opp den samiske stoltheten og identiteten.

– Jeg fortrengte alt sammen, men da jeg møtte ham igjen noen måneder etter hendelsen kom alt sammen opp igjen, forteller hun.

Varslet ledelsen

I tiden som fulgte snakket hun ikke med noen om hvordan hun hadde det og hva hun hadde opplevd på ungdomstreffet. Først nesten et år senere tok hun kontakt med sekretariatet til NSR.

– Mange personer i ledelsen fikk vite alt sammen. Jeg oppfattet helt klart at de oppfordret meg til å anmelde forholdet til politiet, forteller «Kari».

Det hun opplevde som imøtekommenhet, endret seg føler hun.

– Jeg fikk etter hvert meldinger om at jeg ikke måtte anmelde. I tillegg ble jeg innkalt til møter og der ble jeg fortalt det samme. Jeg hadde ikke lenger noen støtte, sier hun.

NSR-leder: – Beklagelig

Beaska Niillas er leder i Norske Samers Riksforbund. Den skriftlige korrespondansen mellom organisasjonen og kvinnen viser at han var blitt gjort kjent med en pågående sak om påstått seksuelt overgrep i organisasjonen.

På spørsmål om hvorfor «Kari» fikk inntrykk av at hun ikke skulle anmelde saken, svarer NSR-lederen:

– Det vet jeg ikke og det er beklagelig hvis hun har følt dette, men fra organisasjonens side kan jeg si at vi tilbød hjelp og anmodet henne om å anmelde. Men vi kunne ikke tvinge noen til å anmelde, det må være opp til den enkelte.

Beaska Niillas forteller at NSRs egne retningslinjer tilsier at slike forhold skal anmeldes til politiet.

– Vi tilbød også annen hjelp slik som kontaktinformasjon til hjelpeinstanser og andre som har kompetanse til dette. Vi spurte også om hjelp til hvordan vi skulle håndtere dette, sier han.

Niillas Beaska

NSR-LEDER: – Vi tilbød hjelp og anmodet kvinnen til å anmelde forholdet til politiet, sier Beaska Niillas.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Skriftlig korrespondanse både på sms, e-post og brev viser at det var kontakt mellom NSR og kvinnen over en periode på seks måneder. Sekretariatslederen i NSR skrev også et langt brev til politiet hvor han redegjorde for saken og hva som var blitt opplyst om det angivelige overgrepet.

– En straff

Mannen som «Kari» hevder voldtok henne, hadde tillitsposisjoner i NSR.

– Mitt inntrykk er at jeg ble straffet fordi jeg fortalte hva han hadde gjort med meg. Ingen tok liksom mitt parti. Alle trodde at jeg hadde diktet opp alt sammen, og det kjentes helt forferdelig ut. Det er virkelig tøft å ikke bli trodd, sier hun.

NSR-lederen er ikke enig i at det ble tatt mer hensyn til mannen enn til «Kari».

– Vi har tatt hensyn til den fornærmede i saken, og det er det vi skal gjøre, sier Beaska Niillas.

Han avviser at NSR forsøkte å legge lokk på en angivelig kriminell handling.

– Vi har forsøkt å ta til følge alle aspekter i saken, både han som påstås å ha begått overgrepet og hun som meldte ifra om det. Ingen av de ønsket at vi gikk ut med dette og det etterfulgte vi. Det er ikke slik at vi med vilje har skjult saken, men de involverte ville ikke at dette kom ut og det tok vi hensyn til, sier han.

NRK har vært i kontakt med mannen som var involvert i saken. Han er også forelagt denne artikkelen.

I en sms skriver han.

– I samråd med advokaten min ønsker vi ikke å kommentere noe på nåværende tidspunkt.

– Falsk og urettferdig

I forrige uke gikk NSR ut med kampanjen #NSRmaid. Her ber partiet medlemmer om å dele sine historier med dem «slik at vi kan få mer kunnskap om hva som foregår i vår egen organisasjon».

– Med bakgrunn i det jeg opplevde reagerer jeg veldig på denne kampanjen. Jeg føler rett og slett at den både er falsk og urettferdig. At jeg fortalte min historie fikk ingen umiddelbare konsekvenser. Han fikk fortsette i partiet i tiden som fulgte etter at jeg varslet, sier «Kari».

Beaska Niillas sier at det ikke er bra at kvinnen opplever #NSRmaid slik.

– Vi ønsker at vår organisasjon er et trygt sted å være. Og jeg har sagt det før; det er naivt å tro at slike ting ikke skjer i vår organisasjon fordi vi er små. Vi må hele tiden jobbe med saken ved å endre holdninger i samfunnet, sier han.

Etter hvert forlot «Kari» NSR, og fortsatte sitt politiske engasjement et annet sted.

– Jeg har ikke hatt mer kontakt med noen i NSR om hendelsen. Før var Sametinget den beste plassen jeg kunne være på, men nå liker jeg meg ikke like godt lenger der, sier hun.

Kvinnen håper nå at også sametingspartiene tar #metoo-kampanjen på alvor. Tidligere i denne uka offentliggjorde NRK Sápmi en undersøkelse som viser at ti av 34 kvinnelige sametingsrepresentanter har opplevd å bli utsatt for uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter .

– Jeg håper at min historie gjør at varslere fremover tas på alvor uten å bli mistrodd og mistenkt for å drive maktkamp. Fremdeles er jeg politisk opptatt og engasjert. Jeg vil at de unge som kommer etter meg, skal være trygg når det eneste de vil er å endre verden til en bedre plass for oss alle, sier hun til NRK.

Journalist Eilif Aslaksen er i nær slekt med Beaska Niillas. Intervjuet med Beaska Niillas er derfor gjennomført av andre journalister i denne saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK