Insisterer på å få lov å bli krenket

• Loga: «Ikke spør om det»-ráiddus gáibida Ande beassat čierrut

I NRK-programmet «Ikke spør om det» ser du samiske Ande Somby (53) sitte på en stol og svare på spørsmål fra det norske folk.

«Hvorfor blir samer så fort krenka?»

Ande ser rett inni kamera når han begynner på svaret sitt.

Han smiler bitte litt.

Han ser bort fra kamera et millisekund, før han retter blikket fremover igjen.

Nå smiler han ikke lenger, i stedet ser han mot oss med et alvorlig blikk.

Ande opplevde de aller verste krenkelser da han var inne i en sår periode i livet sitt; ungdomstiden.

Han bodde på internatet.

Ande og de andre barna fra indre strøk i Finnmark, slet litt med uttalelsen når det kom til enkelte norske ord.

«P» ble ofte til «b», og «t» til «d».

– De likte å erte oss med det.

– Og jeg er jo bare et lite menneske med et hjerte, som alle andre.

– Det var en tung tid, minnes Somby.

– Jeg må få lov til å gråte

NRK TV-programmet «Ikke spør om det» er i gang med fjerde sesong. Denne gangen blir det også stilt spørsmål til samer

Ande Somby er en av dem som har stilt opp og satt seg selv i skuddlinjen for kritiske spørsmål.

• SE NRK TV: Ikke spør om det

Han har på seg kofte og «stjernelue», og kommer selvfølgelig joikende inn i studioet. Det er helt naturlig for ham fordi han er musiker. Han er også jurist og forfatter.

Det er ingen tvil om at han har vokst siden han bodde på internatet.

Selv om han virker selvsikker og klar i sin tale nå, så innrømmer han at han fremdeles kan føle på smerten av å bli krenket.

• LES MER: Samemotstander: – Det å lære barn samisk er et overgrep

Stemplet som lettkrenket

Flere av deltakerne i episoden er enige om at det er vanskelig å si ifra om man føler seg krenket.

– Sier man ifra så blir man stemplet som «lettkrenka», sier man ikke ifra så tror folk at det er greit og fortsetter, reflekterer Anna-Emilie Vadnem fra Bodø.

«Du er komisk, du skal bli ledd av»

Psykologspesialist ved SANKS Elisabeth Gerhardsen sier det er mange samer som opplever det vanskelig å vite hvordan man skal takle det å bli vitset om.

Hun sier det er viktig at man får sagt ifra.

– Man kan tåle urett bedre hvis man føler at man får stått opp for seg selv, for eksempel fikk sagt ifra om at det ikke greit. Hvis man må tie om det, kan det gå utover den psykiske helsen, sier Gerhardsen.

Gerhardsen har erfart at det i verste fall kan føre til selvforakt hvis man ofte må høre nedlatende kommentarer og vitser om seg selv og sitt eget folk.

– Du får en følelse av at «du er komisk, du skal bli ledd av», forklarer Gerhardsen.

Psykologens klare oppfordring:

Det kan være vanskelig å stå imot hets og krenkelser alene.

– Jeg oppfordrer folk som ikke er samer til å si ifra neste gang de hører at det vitses om samer.

– På samme måte som jeg sier ifra hvis jeg hører at det vitses om andre grupper enn de jeg selv tilhører, ønsker jeg at ikke-samer skal vise at de ikke liker at det vitses om samer, sier psykologspesialisten.

Gerhardsen trekker paralleller til pakistanervitser.

– Nå er det nesten ingen som lenger vitser om pakistanere, på samme måte kan vi forvente at folk skal slutte å vitse om samer, sier Gerhardsen.

Er forberedt på hat

Selv om Somby bare har fått positive tilbakemeldinger etter «Ikke spør om det» episoden, regner han med å få hatske meldinger også.

– Når man ser hvor mye samehat som finnes i samfunnet, så kan man jo bare regne med at det kommer mørke tilbakemeldinger også.

Dette er ulovlig å ytre på nett

LES MER: