Hopp til innhold

Berører tabubelagt tema

«Skal mitt barn ha bunad, hvis jeg liksom får barn med en nordmann?»

Marja Bål Nango – «Halvt ditt og halvt datt»

Filmskaper og kunstner Marja Bål Nango. Hun har laget dokumentarfilmen «Halvt ditt og halvt datt» som vises på TIFF fredag 20. januar kl 13.15.

Foto: Tromsø Internasjonale Filmfestival / TIFF

Hør reportasjer og lengre dybdeintervju – lenger ned i artikkelen.

Det er bare et av mange potensielt provokative spørsmål den unge samiske filmskaperen Marja Bål Nango (23) serverer i filmen sin «Halvt ditt og halvt datt».

– Men jeg vil få folk til å tenke – det er ikke meningen at folk skal gå tankeløse ut av salen, etter å ha sett filmen min, sier Nango.

Marja Bål Nango er født i Oslo, men oppvokst i Skibotn i Troms.

Hun har sin filmutdanning fra Nordland kunst- og filmfagskole. Filmen hennes «Halvt ditt og halvt datt» vises i disse dager på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF – ekstern lenke).

«Du skal vel finne deg en samegutt, sant?»

Slike kommentarer hevder Marja Bål Nango at man kan oppleve innad det samiske miljøet. Det er noe av essensen av temaet hun har valgt å sette fokus på i «Halvt ditt og halvt datt».

Filmen handler i korte trekk om det å være flerkulturell. For hennes personlige del, berører filmen utfordringer mellom det å være både norsk og samisk.

Marja Bål Nango benekter ikke at formålet gjerne er å til en viss grad provosere. I et lengre interjvu med Ekko på NRK P2 erkjenner hun blant annet det.

– Jeg sier jo i starten av dokumentaren at jeg ikke vil ha barn med en nordmann, for da blir jo det her barnet både norsk og samisk. Det er det nok mange som reagerer på, for det er jo tabu å si sånt høyt, innrømmer Nango.

Det er ganske tabu kanskje å si at jeg liksom vil føre «den rene rasen» videre – det høres liksom ut som en «hitler-aktig» greie...tror ikke det er det som er meninga (...)

Marja Bål Nango / Fra dokumentarfilmen «Halvt ditt og halvt datt»

Hør reportasjen og dybdeintervjuet med kunstner og filmskaper Marja Bål Nango – på norsk – her (fra Ekko på NRK P2):

– Betyr mye for meg

Marja Bål Nango har i tillegg til «Halvt ditt og halvt datt» også laget en kortfilm – «Abstrávttahasat». Denne filmen også skal vises på TIFF.

Nango sier det er stort for henne å få vist filmene sine på den internasjonale filmfestivalen i Tromsø.

Hør dybdeintervju med filmskaperen – på samisk – her:

«Halvt ditt og halvt datt» vises på TIFF fredag 20. januar kl 13.15 på Fokus 2/3(ekstern lenke).

By-samer i «filmmodus»

Sigbjørn Skåden

Bokforfatter Sigbjørn Skåden.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

TIFF arrangeres for 22. gang i år, og festivalen tiltrekker naturlig nok også en viss andel av Tromsøs samer.

Akkurat i år er det særskilt mange samiske filmer å finne i festivalprogrammet.

I programmet finner man blant annet «Juoigangiehta» av Elle Sofe Henriksen. Også kortfilmen «Eahpáraš» av Anne Merete Gaup (eksterne lenker).

En som gleder seg over festivalens samiske filminnslag, er bokforfatteren Sigbjørn Skåden. Han sier TIFF utgjør en viktig uke av året.

– Jeg oppfordrer spesielt til å se de samiske filmene. Men det er også spennende utenlandske filmer å se – dokumentarfilmene er spesielt severdige, sier Skåden.

Samiske filmer – en del av kjennetegnet til TIFF

Festivalsjef Martha Otte i Tromsø Internasjonale Filmfestival

Festivalsjef Martha Otte (TIFF).

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Festivalsjef for TIFF, Martha Otte, hevder at det at filmfestivalen har mange samiske filminnslag, utgjør et spesielt kjennetegn for festivalen.

– Ingen andre filmfestivaler i verden har samme regionale program som vi har, og som dermed inkluderer det samiske. Det er vi meget stolt over å presentere, sier festivalsjef Otte.

Hør bokforfatter Skåden og festivalsjef Otte, og en kort stemningsrapport fra TIFF her (på samisk):

Korte nyheter

  • Geainnut gitta dálkkiid geažil 

    Dál ii ábut davvi guovlluin vuolgit guovtte gávdnái vuodjit, ferte dárkkistit 175.no lea go beasahahtti dokko gosa áiggošit vuoddját.

    Hámmerfeasttas ja Álttás ii beasa ii gosage go geainnut lea gitta garra dálkki dahje uđđasiid geažil.

    Viestterállasis davás lea máŋga geainnu gitta dálkkiid dahje uđasvára geažil. Girdit ja fearggat maid eai leat beassan vuolgit. Muhtun báikkiin lea elrávdnji boatkanan.

  • Erenoamáš ollu olbmuin lea ollu vearru buorrin

    Vearroetáhta lea dál sádden buohkaide 2022 vearrodieđáhusa.

    – Mii leat hárvenaš dahje eat goassige ovdal oaidnán ahte ná olu máksojuvvo ruovttoluotta, dadjá Vearroetáhta divišuvdnadirektevra Marta Johanne Gjengedal.

    2,9 miljovnna olbmo ožžot ruovttoluotta 44,8 miljárdda kruvnna dálá dieđuid mielde, dieđiha Vearroetáhta preassadieđáhusas. Dát lea measta 15 miljárdda kruvnna eanet go diibmá dán muttus áigge.

    Vearroetáhta lea njukčamánu 14. beaivve rájes sádden eanet go 5,2 miljovnna vearrodieđáhusa. Gaskamearálaččat máksojuvvo 15.200 kruvnna vearru ruovttoluotta juohkehažžii.

    Birrasiid 900.000 olbmo fertejit máksit ruovttoluotta vearu. Sii fertejit máksit gaskamearálaččat 29.800 kruvnna, dát lea unnit go diibmá, muhto veahá eanet go ovddit jagiin. 2021:s fertejedje máksit ruovttoluotta gaskamearálaččat 43.500 kruvnna.

    Kvinne sjekker skattemeldingen
    Foto: Skatteetaten
  • Lávre čuojaha Riddu Riđus

    Dán gease máhccá Lávre Riddu Riđđui iežas prošeavttain, čállá Riddu Riđđu festivála preassadieđáhusas.

    Čakčat son almmuha iežas vuosttas álbuma ja konsearttas beassat gullat bihtáid das. Álbuma vuolggasadji lea dološ luđiid lyrihkka ja leat sihke ođđa luođit ja maiddái árbevirolaš luođit maid son lea heivehan ođđa veršuvdnan.

    Ovdalis lea festivála almmuhan dáid artisttaid dán geasi prográmmii: Ana Tijoux, Resirkulert, Katarina Barruk ja Manne.

    Lávre Johan Eira
    Foto: Pressebilde / Riddu Riđđu