«Fremhever eget sexliv eller størrelse på kjønnsorgan»

Minst ti folkevalgte på Sametinget har blitt utsatt for uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter.

Sametinget

I POLITIKKEN: Uønsket seksuell oppmerksomhet har skjedd i forbindelse med politisk arbeid på arrangementer hvor representanter har deltatt i kraft av politiske verv. Dette framkommer i undersøkelsen NRK har foretatt.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det var helt uønsket og uinvitert. Vi hadde jo bare en normal samtale, forteller «Ánná» til NRK.

For noen år siden var de folkevalgte på Sametinget samlet i Karasjok for å diskutere ulike saker. Da opplever den unge kvinnen noe helt uventet fra en annen politiker.

– Da vi avsluttet komitémøtet pratet jeg med en mann, før han plutselig tok meg på rumpa mi.

Hun klarte ikke å si noe, og instinktet hennes var å forlate situasjonen så fort som mulig. Hun forteller at det var mange andre i rommet, men at ingen reagerte.

Flere har opplevd

Nå viser deg seg at «Ánná» langt ifra er den eneste.

Ti av de 34 som har svart på en undersøkelse som NRK Sápmi har gjennomført, svarer at de har opplevd uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter.

Åtte folkevalgte forteller at det har skjedd i politisk sammenheng.

Spørreskjemaet ble sendt til 79 politikere som satt på Sametinget i forrige periode (2013–2017), og til de som ble valgt inn etter valget i fjor.

– I mine perioder som president har jeg selv observert upassende hendelser. I tillegg har jeg av andre fått høre om episoder som ikke skulle ha skjedd, sier sametingspresident Aili Keskitalo til NRK.

Ni av dem som har opplevd uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter, er kvinner. Totalt 16 kvinner svarte på undersøkelsen.

10 av 34 sametingsrepresentanter har opplevd uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter
Foto: Vidar Kvien / NRK

Ville sagt klarere ifra nå

Sametingspresidenten konkretiserer ikke hendelsene hun viser til.

– Jeg er redd for at enkelte av sakene ikke er fulgt godt nok opp fordi det ikke har vært stor nok bevissthet om dette, sier hun.

MeToo-kampanjen og alle varslene i kjølvannet av den har også påvirket Aili Keskitalo.

– Hvis jeg i dag hadde opplevd hendelser som er upassende, ville jeg vært mer bevisst og sagt tydeligere ifra, sier hun.

Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka

UPASSENDE HENDELSER: Sametingspresident Aili Keskitalo (t.v.) har selv hørt om upassende episoder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sint og utrygg

Episoden for noen år siden har preget «Ánná» i ettertid.

– Det har gjort meg veldig sint. Det skal ikke være slik at man føler seg utrygg.

I tiden etter har hun forsøkt å unngå mannen, og ha minst mulig med ham å gjøre. Kvinnen har også bebreidet seg selv for at hun ikke sa noe der og da.

Aller helst ønsket hun ikke å bruke noe tid på saken, men å holde på med politikk. Slik sametingspolitikere skal gjøre.

Hun har forsøkt å glemme hendelsen, uten å lykkes.

– Størrelser på kjønnsorganer

I NRK Sápmis undersøkelse beskriver tre av politikerne hva de har opplevd. Svarene er gitt anonymt.

En av politikerne forteller om tre forskjellige personer og tre episoder:

«Tafsing under skjørtet, ukomfortabelt langt og hyppig klemming, grove forslag.»

To andre skriver:

«Det dreier seg nødvendigvis ikke om sex-tilbud, men gjerne om hersketeknikker der de fremhever eget sexliv eller størrelser på kjønnsorganer (gjerne i en slags vitseform)».

«Har opplevd å følt meg objektivisert av eldre kvinnelige politikere ved kommentarer som gikk ut på utseendet mitt. Antakelig hyggelig ment som et kompliment, men tenkte at dersom en eldre mannlig politiker hadde sagt det samme til en yngre kvinnelig politiker, ville det nok antakelig blitt oppfattet annerledes, og kanskje også blitt en sak ut av det.»

Når det gjelder hvilken type uønsket seksuell oppmerksomhet de har opplevd, svarer sju folkevalgte at det har dreid seg om fysiske former for trakassering.

– Endre en kultur

Høyres Lars Filip Paulsen (38) sier han er glad for at temaet tas opp i det samiske samfunnet også.

– Det handler om å endre både en kultur og et samfunn. Vi har fått en annen holdning og bevisstgjøring til seksuell trakassering. Vi trenger å bli minnet om hvor grensene går, og ikke minst må man tenke på ofrene som utsettes for slike ting, sier samepolitikeren til NRK.

Lars Filip Paulsen i gangen mellom Sametinget og Sametingets kontorer

SER EN BEDRING: Høyres sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen mener det var mer utagerende festing på Sametinget før.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Dette temaet er veldig viktig både for oss damer og for menn, sier Kjellrun Wilhelmsen til NRK.

Hun representerer Nordkalottfolket, og har deltatt i undersøkelsen. Selv sier 50-åringen at hun personlig ikke har opplevd trakassering av denne typen.

– Metoo-kampanjen er et viktig og alvorlig tema også innen samiske organisasjoner og Sametinget. Det som kanskje var litt greit for 20 år siden, er ikke like greit i dag, sier hun.

Kjellrun Wilhelmsen

IKKE GREIT: Nordkalottfolkets Kjellrun Wilhelmsen på talerstolen på Sametinget.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Mottok internt varsel

Vibeke Larsen forteller til NRK at hun i 2014-2015, som daværende leder for Arbeiderpartiet på Sametinget, mottok et internt varsel om en uønsket seksuell hendelse.

– Det var stryking på låret i en sosial setting. Som leder tok jeg tak i det. Ikke i plenum, men i samtaler under fire øyne. I samtalen tok jeg opp at personen som varslet ikke ønsket den type oppmerksomhet, forteller Larsen, og legger til:

– Slik jeg har forstått det, så fortsatte ikke adferden. Det ble slutt på det.

Sametingspresidenten i Studio Sápmi

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen mottok varsel da hun ledet Arbeiderpartiet på Sametinget.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye

Verken bedre eller verre

Av undersøkelsen framkommer det også at tre representanter har opplevd uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter flere enn ti ganger.

Sametingspresidenten mener at også Sametinget må vurdere praksisen ved varslinger av denne typen.

– Jeg tror det verken er bedre eller verre i samepolitikken sammenlignet med det vi ser i øvrig norsk politikk. Likevel er det grunn til å vurdere hvordan vi i vårt eget system håndterer dette, sier Aili Keskitalo.

«Mer fyll og festing før»

22 representanter har svart nei på om de har opplevd uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter.

En som har valgt å utdype nærmere, skriver følgende:

«Har vært sametingspolitiker siden 2013. Har ikke opplevd seksuell trakassering i samepolitisk sammenheng i denne perioden. Inntrykket og ryktene er at tidligere var det mer festing og fyll ved samepolitiske møter, mens nå er det relativt rolig. Sånn at «arenaene» hvor kanskje seksuell trakassering oftest kan oppstå, er blitt redusert. Derav også faren for at slike ting skjer.»

Lars Filip Paulsen forteller at han har hørt at det politiske livet tidligere var mer utagerende.

– Man hadde et ganske høyt inntak av alkohol. Faren for å begå og oppleve seksuell trakassering vil definitivt da være til stede. Jeg er derfor glad for den endringen som har vært på Sametinget. I forrige periode var det egentlig veldig rolig. Det virket som om folket på en måte hadde roet seg ned, sier han.

Forventer et oppgjør

«Ánná» fortalte til en annen person om sin opplevelse med å bli tatt på rumpa, som da varslet. Reaksjonen ble at de folkevalgte gikk gjennom de etiske retningslinjene.

Hun valgte deretter å legge lokk på episoden siden hun følte at opplevelsen hennes ikke var alvorlig nok. Derfor har episoden blitt mellom henne og tre andre personer.

Heller ikke personen som mottok varselet på vegne av Sametinget kjenner de involvertes identitet.

– Jeg var redd for at folk ikke ville ta det seriøst. At det skulle bli tøyset bort, sier kvinnen.

Men den verdensomspennende kampanjen #MeToo har endret denne tanken hos henne. I dag forventer «Ánná» at Sametinget tar et større oppgjør med uønsket seksuell oppmerksomhet.

At det blir slått hardt ned på.

Derfor velger hun å i dag fortelle sin historie for å hjelpe andre kvinner. For hun har hørt om flere som har måttet oppleve ubehagelige ting.

Laster innhold, vennligst vent..