Hopp til innhold

"Den siste nomade" på TV i kveld

– Mine 30 år på vidda har gitt meg unik innsikt i det som har skjedd, og hvilket svik den samiske reindriftsbefolkningen er blitt utsatt for. Det sier reineier og tidligere journalist Alf Johansen, som har laget dokumentar om utfordringer reindriften møter utenfra.

Alf Johansen

Reineier og tidligere journalist Alf Johansen har laget dokumentaren 'Den siste nomade', som handler om de utfordringene reindriften møter utenfra.

Foto: Ewa-Mari Hedmann / NRK

I kveld kl 21.30 sendes dokumentaren "Den siste nomade" på NRK2. Dokumetaren forteller om utviklingen i reindriften de siste tretti år. Alf Johansen, reineier og tidligere journalist, står for regien og stiller spørsmålet ”Er det plass til samisk reindrift i et moderne samfunn?”

Om reindriftas utfordringer

– Jeg spør om framtiden til vår ungdom. Er vår generasjon den siste som jobber med reindrift, eller har vår ungdom en fremtid i reindrifta. Jeg både håper og tror at de har en framtid i reindrifta, selv om det ser mørkt ut akkurat nå. Med filmen vil jeg vise myndighetene og samfunnet ellers hvordan vi har det, sier Alf Johansen.

”Den siste nomade” er først og fremst en film om de utfordringene reindriften møter utenfra. Men det er også en film som viser noe av det daglige og gode liv i fjellet. Filmen bygger på Alf Johansens erfaringer som politisk journalist på 1970 og 1980-tallet, og hans 30 år som aktiv reindriftsutøver siden den gang.

– Med filmen vil jeg fortelle om utfordringene reindriften møter i Nordkalotten. Den største trusselen er inngrep i naturen og beiteområder som går tapt. I tillegg er rovdyr et stort problem.

– Har ikke maktet å beskytte reindriften

– Mine 30 år på vidda har gitt meg unik innsikt i det som har skjedd, og hvilket svik den samiske reindriftsbefolkningen er blitt utsatt for. Selv med Sameting og grunnlovsparagraf har man ikke maktet å beskytte det materielle grunnlaget for reindriften, som i følge myndighetene skulle være med på å bære samisk språk og kultur videre.

Johansen forteller at Nordens fremste ekspert på reindriftsrett, professor Kirsti Strøm Bull, som er med i dokumentaren, sier at villreinen er bedre beskyttet enn tamreinen.

– Det forteller jo veldig mye.

Følte ansvar for å fortelle

Alf Johansen er hos reinflokken når NRK Sápmi snakker med ham. Han har satt seg fast med skuteren og spøker at han står i sørpe til under armene. Hvis han kommer seg løs og hjem i tide, så vil han selv skru på tven i kveld og se dokumentaren sin.

– Forventer du reaksjoner på dokumentaren?

– Den er ikke laget for å provosere. Jeg har bare dokumentert den daglige hverdagen og jeg vil vise hvordan vi har det. Jeg fant ut at det ikke er mange som kunne laget en slik film og følte et ansvar for å fortelle vår historie, siden jeg har jobbet som journalist og lært meg redigering, og nå driver med reindrift.

Du kan se dokumentaren også her:

No. dokumentar. Er det fortsatt plass til samisk reindrift i et moderne samfunn? Filmen viser hvordan et naturfolk, bit for bit, mister beitelandet. Etter ti år som journalist valgte Alf Johansen reindrift som levevei.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK