Hopp til innhold

Tysfjordoffer: – Jeg var utslitt etter jeg leste boken om meg selv

I dag utgis boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord».

Liv

LETTELSE: 39-åringen «Liv» er glad for at boken om hennes barndom blir utgitt.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er meg i boka. Jeg kjenner smertene som det skrives om, jeg var utslitt og kvalm etter at jeg ble ferdig med å lese boken, sier Tysfjord-offer «Liv».

«Liv» var den første i den såkalte Tysfjord-saken som fikk fortelle sin historie for retten. Hun var bare ni år da de seksuelle overgrepene startet.

Hun er også en av de elleve som stod frem om overgrepene i Tysfjord til VG i 2016.

– Folk vil nok reagere forskjellig på boken, noen vil få dårlig samvittighet og andre vil takke meg, sier hun.

I dag bor hun i Karasjok. Her bor hun sammen med sine to døtre på 17 og 20 år.

Den mørke hemmeligheten i Tysfjord
Foto: Cappelen Damm

– Jeg har sagt til mine barn at de ikke får lov til å lese boken ennå. Det er fordi de kommer til å ha masse spørsmål som jeg ikke er klar for å svare på, sier hun.

Til pappa. Det har ikke vært lett å være meg, verken som barn, tenåring eller voksen. Jeg har slitt hele livet. Takket være deg, din jævel.

Utdrag fra boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord»:

Forfatter følte traumene

«Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er skrevet av Anne Britt Harsem.

De fleste småjenter vet ikke engang hva sex er. Sånn var det med meg. Og så ble jeg voldtatt. Jeg var ni år gammel første gang det skjedde.

Utdrag fra boken

Gjennom flere samtaler med Liv har forfatter Harsem forsøkt å leve seg inn i kvinnens historie, og forteller boka i jeg-form.

Anne-Britt Harsem

FORFATTER: Anne-Britt Harsem.

Foto: Jørn Grønlund / Jørn Grønlund

– Jeg har følt traumene hennes på min egen kropp, og setter ord på det, forteller Harsem.

For henne har det vært en svært krevende prosess, fordi hun ikke var klar over hvor grove overgrepene var.

Ser lyst på fremtiden

Hele skriveprosessen har hjulpet «Liv» med å sette ord på de vonde overgrepene som har skjedd i hennes barndom.

– Nå kan jeg endelig lukke fortiden min. Nå har jeg fortalt hva som har skjedd. Boken har vært en terapi for meg.

Fra den dagen var han som en plagsom mygg. Han ga seg ikke. Fikk aldri nok. Det var umulig å børste ham vekk. Han var på meg, igjen og igjen. Hvor var mamma? hvor var pappa? Hvor var redningen?

Utfrag fra boken

Det har vært en lang prosess for «Liv», men nå er det bra.

– I dag er jeg stolt. Nå kan jeg gå med hevet hode, sier hun.

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.