Hopp til innhold

Tysfjordoffer: – Jeg var utslitt etter jeg leste boken om meg selv

I dag utgis boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord».

Liv

LETTELSE: 39-åringen «Liv» er glad for at boken om hennes barndom blir utgitt.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er meg i boka. Jeg kjenner smertene som det skrives om, jeg var utslitt og kvalm etter at jeg ble ferdig med å lese boken, sier Tysfjord-offer «Liv».

«Liv» var den første i den såkalte Tysfjord-saken som fikk fortelle sin historie for retten. Hun var bare ni år da de seksuelle overgrepene startet.

Hun er også en av de elleve som stod frem om overgrepene i Tysfjord til VG i 2016.

– Folk vil nok reagere forskjellig på boken, noen vil få dårlig samvittighet og andre vil takke meg, sier hun.

I dag bor hun i Karasjok. Her bor hun sammen med sine to døtre på 17 og 20 år.

Den mørke hemmeligheten i Tysfjord
Foto: Cappelen Damm

– Jeg har sagt til mine barn at de ikke får lov til å lese boken ennå. Det er fordi de kommer til å ha masse spørsmål som jeg ikke er klar for å svare på, sier hun.

Til pappa. Det har ikke vært lett å være meg, verken som barn, tenåring eller voksen. Jeg har slitt hele livet. Takket være deg, din jævel.

Utdrag fra boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord»:

Forfatter følte traumene

«Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er skrevet av Anne Britt Harsem.

De fleste småjenter vet ikke engang hva sex er. Sånn var det med meg. Og så ble jeg voldtatt. Jeg var ni år gammel første gang det skjedde.

Utdrag fra boken

Gjennom flere samtaler med Liv har forfatter Harsem forsøkt å leve seg inn i kvinnens historie, og forteller boka i jeg-form.

Anne-Britt Harsem

FORFATTER: Anne-Britt Harsem.

Foto: Jørn Grønlund / Jørn Grønlund

– Jeg har følt traumene hennes på min egen kropp, og setter ord på det, forteller Harsem.

For henne har det vært en svært krevende prosess, fordi hun ikke var klar over hvor grove overgrepene var.

Ser lyst på fremtiden

Hele skriveprosessen har hjulpet «Liv» med å sette ord på de vonde overgrepene som har skjedd i hennes barndom.

– Nå kan jeg endelig lukke fortiden min. Nå har jeg fortalt hva som har skjedd. Boken har vært en terapi for meg.

Fra den dagen var han som en plagsom mygg. Han ga seg ikke. Fikk aldri nok. Det var umulig å børste ham vekk. Han var på meg, igjen og igjen. Hvor var mamma? hvor var pappa? Hvor var redningen?

Utfrag fra boken

Det har vært en lang prosess for «Liv», men nå er det bra.

– I dag er jeg stolt. Nå kan jeg gå med hevet hode, sier hun.

Korte nyheter

  • Viessu bulii gundán - ohcet veahki Sámis

    Rensberg-bearaš masse buot mannan vahkku go sin viessu bulii gudnán, Sörvattnet gilis Härjedális.

    – Leat ollu dávvirat maid ii sáhte veardidit, mat bullet gudnán. Árbedávvirat, duojit, dáidda ja persovnnalaš diŋggat nu got gávttit, sliehpat ja avit.

    Nu logai Agneta Andersson gii orui viesus, beaivvi maŋŋel go bulii. Son lea sihtan veahki sámis.

    – Gávdno go soames duojár gii sáhttá veahkehit min merkenniibbiiguin? Mánu geažis min lea miessemearkun ja diekkár niibbit eai leat oastinládje gávppis, lohká Andersson.

    Politihkkar Moa-Sara Marakatt, Grännas Lulli Ruoŧas lea okta sis gii lea veahkehan bearraša. Son ávžžuha buohkaid Sámis veahkehit, go dát bearaš duođai dárbbaša veahki, sii leat massán visot.

    Geahča ášši Ođđasiin:

  • Stuora gudnin go adnet árvvus su barggu

    Musihkkár ja musihkkabuvttadeaddji Klemet Anders Buljo lea ožžon 25.000 ruvdnosaš stipeandda Tono musihkkaorganisašuvnnas.
    Buljo lea bargan musihkkárin olles eallenagi ja lea leamašan buvttadeaddjin máŋgga musihkkaskearruide. Son lea maid bargan buvttadeaddjin Sámi Grand Prixas.

    – Ruhta ii leat deháleamos, muhto lea stuora gudni go oidnet mu barggu, dadjá Buljo.

    Guldal ášši Veaigesáddagis.

    Klemet Anders Buljo
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Šattut ja rásit addet movtta

    Dál lea dat áigi goas olbmot álget rásiiguin ja šattuiguin bargat. Irja Seurajãrvi-Kari lea ovttain sis geat gilvet, ja dat addá sutnje movtta, muitala son Veaigesáddagis. Son orru Helssegis, Suomas, muhto juohke geasi son dolle davás Gáregasnjárgii gilvit rásiid. Son vuos šaddada daid lulde, ja váldá daid mielde davás.

    Guldal ášši Veaigesáddagis:

    Olgoriikka ságat. Šattut ja rásit addet movta. Kristus albmáimannan beaivi. Tono árvvus atná su musihka. Ohcejogas buorre miella vahkku, Urbán beaivi otne