Hopp til innhold

Tysfjordoffer: – Jeg var utslitt etter jeg leste boken om meg selv

I dag utgis boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord».

Liv

LETTELSE: 39-åringen «Liv» er glad for at boken om hennes barndom blir utgitt.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er meg i boka. Jeg kjenner smertene som det skrives om, jeg var utslitt og kvalm etter at jeg ble ferdig med å lese boken, sier Tysfjord-offer «Liv».

«Liv» var den første i den såkalte Tysfjord-saken som fikk fortelle sin historie for retten. Hun var bare ni år da de seksuelle overgrepene startet.

Hun er også en av de elleve som stod frem om overgrepene i Tysfjord til VG i 2016.

– Folk vil nok reagere forskjellig på boken, noen vil få dårlig samvittighet og andre vil takke meg, sier hun.

I dag bor hun i Karasjok. Her bor hun sammen med sine to døtre på 17 og 20 år.

Den mørke hemmeligheten i Tysfjord
Foto: Cappelen Damm

– Jeg har sagt til mine barn at de ikke får lov til å lese boken ennå. Det er fordi de kommer til å ha masse spørsmål som jeg ikke er klar for å svare på, sier hun.

Til pappa. Det har ikke vært lett å være meg, verken som barn, tenåring eller voksen. Jeg har slitt hele livet. Takket være deg, din jævel.

Utdrag fra boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord»:

Forfatter følte traumene

«Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er skrevet av Anne Britt Harsem.

De fleste småjenter vet ikke engang hva sex er. Sånn var det med meg. Og så ble jeg voldtatt. Jeg var ni år gammel første gang det skjedde.

Utdrag fra boken

Gjennom flere samtaler med Liv har forfatter Harsem forsøkt å leve seg inn i kvinnens historie, og forteller boka i jeg-form.

Anne-Britt Harsem

FORFATTER: Anne-Britt Harsem.

Foto: Jørn Grønlund / Jørn Grønlund

– Jeg har følt traumene hennes på min egen kropp, og setter ord på det, forteller Harsem.

For henne har det vært en svært krevende prosess, fordi hun ikke var klar over hvor grove overgrepene var.

Ser lyst på fremtiden

Hele skriveprosessen har hjulpet «Liv» med å sette ord på de vonde overgrepene som har skjedd i hennes barndom.

– Nå kan jeg endelig lukke fortiden min. Nå har jeg fortalt hva som har skjedd. Boken har vært en terapi for meg.

Fra den dagen var han som en plagsom mygg. Han ga seg ikke. Fikk aldri nok. Det var umulig å børste ham vekk. Han var på meg, igjen og igjen. Hvor var mamma? hvor var pappa? Hvor var redningen?

Utfrag fra boken

Det har vært en lang prosess for «Liv», men nå er det bra.

– I dag er jeg stolt. Nå kan jeg gå med hevet hode, sier hun.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.