Han er ikke bare skuffet og sint over litteraturen til Knut Hamsun, og hvordan Hamsun omtaler samene. Han er også skuffet og sint over alle de som har lest Knut Hamsun, og skrevet om Hamsun, og som lar være å kommentere Hamsuns forfatterskap og holdninger til det samiske.
– "Ånden" til fornorskningen gikk videre i og med at man ikke tok opp dette med Hamsun sitt forfatterskap, og hvordan han omtaler samene i litteraturen sin.
Troy Storfjell har merket seg rasismen i Knut Hamsuns litteratur.
Foto: Sander Andersen / NRKFørsteamanuensis Troy Storfjell er klar i sin tale om Knut Hamsun og hans forfatterskap.
Storfjell var én av foreleserne under et seminar på det lulesamiske senteret Árran som markerte Tråante 2017 i samarbeid med Hamsunsenteret og likestillings- og inkluderingssenteret KUN.
Tema var Knut Hamsuns roman "Markens grøde", og seminaret var også en markering av at det var 100 år siden romanen ble utgitt.
Lite debattert
Hamsun var nok også et produkt av sin tid, medgir Storfjell, men legger til at Hamsuns synspunkter skal man ta rede for når man skal lese hans litteratur.
– Når man leser Markens grøde, for eksempel, skal man ta det som eksempel på økokritikk og beskrivelse av det enkle liv i takt med naturen. Men dette er jo bygd på kolonialisme og rasisme. Og det må man jo også ta med i betraktningen.
Troy Storfjell har merket seg at rasismen som gjenspeiler seg i Hamsuns litteratur ikke er så mye debattert her på berget, men at den er mere lagt merke til og debattert i utlandet.
– Det er en del lokalpatriotisme i Nordland. Hamsun er jo den kjente nordnorske forfatteren. Når man er stolt av en "lokal" forfatter, så er det lett å se bort fra de "stygge" tingene om ham.
Bragt til taushet
Storfjell er ikke overrasket over at rasisme fortsatt finnes, men det som overrasker er at rasisme blir bragt til taushet.
– Det har blitt nevnt, også den måten Hamsun behandlet samene på i litteraturen. Men det har vært mere taushet enn man skulle forvente om dette.
Troy Storfjell satte seg i stevne på Árran sammen med andre Hamsunkjennere så som Kikki Jernsletten (tv).
Foto: Sander Andersen / NRKBetyr den samiske smerten så lite?
– Når nyere verk skrives om ham, så tas ikke disse synspunktene i betraktning. Det er nettopp det at smerten til samene betyr veldig lite for de som heller vil fokusere på andre ting.
Er samer så lett å fornærme?
– Tvert imot. Det jeg opplever er at man blir taus om det man opplever, eller man bare vitser om det og går videre. Men etter hvert får man følelsen av at nok er nok, og man tør å si noe. Det gjør kanskje større inntrykk på meg. For i USA, der jeg bor, er det veldig få som kan tenke seg å si noe stygt om samer.
Tror du Hamsuns literatur den dag i dag er med på å nøre opp om slikt menneskesyn?
– Spesielt hvis man ikke tar det opp i Hamsun-forskning og i diskusjon om Hamsun, så er det som om man godtar det. Og det er jo et tegn om at det er greit at det er slik, og at det er greit at man har det sånn. For rasisme finnes klart i dag.
