Allerede som barn visste han at han snart spiller med de beste

Loga ášši sámegillii.

– Lyd var stimulusen jeg fikk, siden jeg ikke kunne få visuell stimuli. Rytmer lagde forskjellige bilder i hodet mitt, forklarer John André Eira (31)

Eira er joikeren i gruppa Gabba. For kort tid siden vant gruppa en Spellemann for deres første album.

31-åringen er hjemme i Karasjok når NRK møter ham.

John André har alltid ønsket å kunne jobbe som artist på heltid. Selv syns han at ønsket ser ut til å oppfylles, selv om det ikke alltid har vært like enkelt.

Åpenhet var viktig

John André sin mor, Márjá U. Eira ser på gamle avisoppslag. Mange medier har skrevet om den lille gutten som ble født uten øyne.

For henne har det alltid vært viktig å være åpen om at hennes sønn ble født uten øyne. Hun tror det har bidratt til at det har gått så bra med ham.

Hun husker spesielt en hendelse, da hun nettopp hadde kommet hjem med sin nyfødte sønn.

For Márjá betydde støtten i hun fikk fra bygda mye.

– Jeg trodde ikke det skulle gå så bra med ham

Etter fødselen oppdaget ikke Márjá selv at barnet ikke hadde øyne.

Noen timer etter fødselen kom legen med beskjeden, og at han aldri vil kunne se.

For den nybakte moren begynte tankene om framtiden å svirre.

– Jeg tenkte, hva skjer nå? Vi kan ingenting om hvordan man kan klare seg uten øyne, minnes Márjá.

– Da trodde jeg ikke at det skulle gå så bra med ham som det har gått, sier hun.

John André har reist og flyttet mer enn de fleste.

Skummelt å flytte

Han er oppvokst i den lille bygda Máze. Der følte han seg trygg, forteller han.

– Máze er en trygg og fredelig plass å vokse opp i. Vi fikk leke ute for oss selv, snuble og slå oss, minnes John André.

Selv om John André trenger litt mer tid til å bli kjent med nye steder, så har det aldri vært et hinder for ham.

Etter at han fullførte grunnskolen i Máze, flyttet han til Alta for å gå på videregående skole. Rundt sju mil fra Máze.

– Det var litt skummelt å flytte hjemmefra, men det gikk fint når jeg ble kjent med folk, forteller han.

Han har reist mye og studert ved flere skoler. Han har bodd i Kristiansand, Kautokeino, Hønefoss, Karasjok og til tider i Oslo.

– Jeg trives i byen. Selv om jeg ikke deltar på alt, så liker jeg å vite at det er liv døgnet rundt, forklarer John André.

Unike evner

Joiker og artist Jan Ole Hermansen var John André sin lærer på grunnskolen. Han forteller at eleven hans overrasket han til stadighet med sin gode hukommelse.

– Han lærte en joik etter å ha hørt den én gang, og kunne forskjell på flere hundre fuglearter, minnes den tidligere læreren hans.

Hermansen gleder seg over å se hvor godt hans elev lykkes med musikken.

– Han var svært nøye allerede som barn. Alt skulle spilles i riktig takt.

Joikemetoden endrer seg

John André Eira ser ikke ut til å ha blitt høy på seg selv etter å ha vunnet en av Norges største musikkpriser.

Han synes det er viktig å være fornøyd med jobben man gjør, men føler at han har forbedringspotensial.

– Man blir voksen og oppdager nye måter å joike på. Det er vel livets lære, og på den måten er det alltid rom for forbedring, forklarer han.

Synger i dusjen

John André liker utfordringer, og han vil utfordre seg selv med å synge.

Hittil har han bare sunget i dusjen, forteller han.

– Jeg vil kunne synge, men jeg har ikke satt av tid til sangøvelse.

Han liker afroamerikansk soul, og henter inspirasjon fra det.

– Det er så hinsides mange flinke artister. De har virkelig sang i fokus, forklarer John André.

Artistlivet er drømmen til joikeren, men han har en klar plan hvis han ikke slår gjennom med musikken.

– Jeg studerer IT. I mai har jeg siste eksamen, og da har jeg en bachelorgrad, avslutter John André Eira med et smil om munnen.