Hopp til innhold

– Vold skal ikke løses internt i det samiske samfunn

– Vold er kriminelle handlinger og skal løses gjennom politi og rettsapparat, sier sametingspresidenten i en appell om vold mot kvinner i samiske samfunn.

Aili Keskitalo - appell

APPELL: Sametingspresident Aili Keskitalo sier at vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet.

Sametinget publiserte i dag, på den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, en video med sametingspresident Aili Keskitalo, der hun retter fokus på seksuell trakassering.

Se appellen i videoen øverst i denne saken, eller les hele teksten her:

«Kjære alle sammen.

25. november er FNs dag for avskaffelse av vold mot kvinner. En dag som har vært markert siden tidlig på 1960-tallet, og som markeres i stadig flere land og flere steder i Norge. Hvorfor er det vikitg å markere denne dagen?

Visste du at Verdensbanken anslår at vold mot kvinner er en global helsetrussel på linje med hiv/aids og kreft?

Konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette påvirker samfunnet og utgjør et direkte hinder for et lands økonomiske, politiske, samfunnsmessige og demokratiske utvikling.

Kan dette gjelde oss i Sápmi? Ja, jeg mener det.

Så lenge vold mot samiske kvinner skjer, er det et brudd på enkeltmenneskets rettigheter og muligheter for utvikling. Så lenge vold forekommer mot menn eller kvinner, bremser det utviklingen av det samiske samfunn og levesett. Vi kan rett og slett ikke godta det.

På Sametinget har vi gjennom flere år satt søkelyset på dette temaet. Vi har deltatt på eksaminasjon av Norge i FNs kvinnekomité nå i november. Der ble Norge bedt om å fortelle hva de vil gjøre for å stoppe volden mot samiske kvinner.

Regjeringen kom med muntlige lovnader om mer forskning på temaet og behovet for å se på hvilke tiltak som bør settes i gang. Som sametingspresident lover jeg at vi skal følge opp denne saken med Regjeringen.

Har du fått med deg #MeToo-kampanjen? Kvinner fra ulike deler av samfunnet som står frem og forteller om seksuell trakassering.

Fra svensk samepolitikk har vi fått meldinger om kvinnelige politikeres opplevelser av seksuell trakassering. Vi har ingen trunn til å tro at dette ikke forekommer også på norsk siden, i samepolitikken eller på samiske arbeidsplsser.

Til de som har opplevd dette, vil jeg si: Snakk med noen du stoler på og ta det opp i relevante organer. Det er viktig å stoppe slik oppførsel.

Hva kan du gjøre for å bidra? Vi må tørre å bryte tabuer rundt vold, og si klart og tydelig fra om dette. Vi må snakke om dette i vår egen familie og vennekrets. Vi må snakke med barna våre om kjønnsroller, trakassering, seksualitet og grenser. Vi må tørre og ta tak i voldelig adferd i det samiske samfunn og gi klar beskjed om at dette ikke er greit.

Vold er kriminelle handlinger og skal løses gjennom politi og rettsapparat. Vold skal ikke løses internt i det samiske samfunn.

Forskning viser at samer har lav tillit til offentlige institusjoner. Dette må vi være med på å bygge opp i samarbeid med politiet.

På Sametinget har vi nettopp hatt konferanse om vold og overgrep mot gutter og menn. Det er grunn til å tro at det er store mørketall på dette området. La det være klart: Vold er like uakseptabelt uansett hvilket kjønn som utsettes. Dette må det være åpenhet om.

La oss sammen ta tak for å hindre at voldet får fortsette.»

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.