Hopp til innhold

– Vil øke kunnskapen om vold i nære relasjoner

– For å kunne etablere riktige forebyggingstiltak mot vold i nære relasjoner, er det viktig å øke kunnskapen, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Illustrasjonsfoto

SKJER OFTE I DET SKJULTE: Volden i nære relasjoner utøves på mange måter, både psykisk og fysisk. Illustrasjonsfoto

Foto: Scanpix

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) mener det er for lite kunnskap om den volden som skjer i nære relasjoner i samiske områder. – Vi har grunn til tro at dette er et like stort problem som i andre områder, sier Olsen.

Foto: Harrieth Aira

I Sametingets budsjett for 2015 er det bevilget 450 000,- til et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Prosjektet er et samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilke faktorer i samiske samfunn som påvirker forekomst og utøvelse av vold i nære relasjoner. Men også hvordan avdekking, forebyggende tiltak og hjelpetiltak kan tilrettelegges best mulig for den samiske befolkningen.

– Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner, forteller sametingsråd Henrik Olsen i en pressemelding.

De håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp.

Et alvorlig problem

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og en kriminell handling. Det er anslått at mellom 75 000-150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i nære relasjoner. Nesten 10 % av kvinnene i Norge har blitt voldtatt, halvparten av disse var under 18 år. Bare 11 % av voldtektene blir anmeldt.

– Vi har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i samiske samfunn. Sametinget arbeider for at hjelpe- og støtteapparatet må inneha den voldsutsattes språk- og kulturkompetanse. Dette er særdeles viktig når man er på sitt mest sårbare, uttaler rådsmedlem Olsen.

Uakseptabelt

Rådsmedlem Henrik Olsen understreker videre at all krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Han vil ha tydelige samiske talspersoner som fremmer dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner.

– Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet.

– Vold må ikke være tabubelagt

Ifølge sametingsråden er det fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til.

– Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Det er en kriminell handling som må behandles deretter.

Vold i nære relasjoner er også et alvorlig likestillingsproblem. For selv om like mange kvinner som menn opplever partnervold, er det flest kvinner som blir voldtatt og kvinner som opplever den mest grove volden.

Øker tilskuddet

Tilskuddet til samiske likestillingsorganisasjoner har vært søkerbasert og på samme nivå i mange år.

Sametingsråden er derfor glad for å kunne øke tilskuddet til disse organisasjonene også i neste års budsjett. At det nå er blitt et direkte tilskudd gjør at tilskuddet er mer forutsigbart for organisasjonene.

– Vi arbeider for et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle kjønn. De samiske likestillingsorganisasjonene er viktige aktører i dette arbeidet. De fremmer likestillingspolitiske saker i det samiske samfunnet og de utfordrer Sametinget på likestillingsspørsmål, sier rådsmedlem Henrik Olsen.

Får ros fra familievernkontoret

Eilif Norvang

Leder for familievernkontoret i Finnmark, Eilif Norvang, mener det er bra at Sametinget setter fokus på vold i nære relasjoner.

Foto: Piera Balto / NRK

Leder for Indre Finnmark familievernkontor, Eilif Norvang, er glad for initiativet fra Sametinget.

– Jeg er enig i at det er lite kunnskap i det samiske samfunnet om vold i nære relasjoner. Men kunnskapen hos fagfolk er blitt stadig bedre med årene, svarer Norvang.

Ifølge ham kan volden utøves på mange måter, både fysisk, psykisk og materielt.

– Dette er dessverre fortsatt et tabubelagt tema i mange områder. Og mange tør fortsatt ikke å spørre om hjelp selv om det finnes mange etablerte familievernkontorer rundt omkring både i Finnmark og andre fylker. Slik bør det ikke være. Det er spesielt barna som lider dersom mor eller far utøver vold hverandre. Barn har en egen evne til å registrere volden som skjer, forklarer Norvang.

Han gir ros til Sametinget når de ønsker å sette mer fokus på vold i nære relasjoner.

– Det er på tide at vi får denne diskusjonen også i Sápmi, svarer Norvang.

Korte nyheter

  • Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK