Hopp til innhold

– Vil øke kunnskapen om vold i nære relasjoner

– For å kunne etablere riktige forebyggingstiltak mot vold i nære relasjoner, er det viktig å øke kunnskapen, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Illustrasjonsfoto

SKJER OFTE I DET SKJULTE: Volden i nære relasjoner utøves på mange måter, både psykisk og fysisk. Illustrasjonsfoto

Foto: Scanpix

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) mener det er for lite kunnskap om den volden som skjer i nære relasjoner i samiske områder. – Vi har grunn til tro at dette er et like stort problem som i andre områder, sier Olsen.

Foto: Harrieth Aira

I Sametingets budsjett for 2015 er det bevilget 450 000,- til et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Prosjektet er et samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilke faktorer i samiske samfunn som påvirker forekomst og utøvelse av vold i nære relasjoner. Men også hvordan avdekking, forebyggende tiltak og hjelpetiltak kan tilrettelegges best mulig for den samiske befolkningen.

– Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner, forteller sametingsråd Henrik Olsen i en pressemelding.

De håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp.

Et alvorlig problem

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og en kriminell handling. Det er anslått at mellom 75 000-150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i nære relasjoner. Nesten 10 % av kvinnene i Norge har blitt voldtatt, halvparten av disse var under 18 år. Bare 11 % av voldtektene blir anmeldt.

– Vi har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i samiske samfunn. Sametinget arbeider for at hjelpe- og støtteapparatet må inneha den voldsutsattes språk- og kulturkompetanse. Dette er særdeles viktig når man er på sitt mest sårbare, uttaler rådsmedlem Olsen.

Uakseptabelt

Rådsmedlem Henrik Olsen understreker videre at all krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Han vil ha tydelige samiske talspersoner som fremmer dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner.

– Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet.

– Vold må ikke være tabubelagt

Ifølge sametingsråden er det fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til.

– Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Det er en kriminell handling som må behandles deretter.

Vold i nære relasjoner er også et alvorlig likestillingsproblem. For selv om like mange kvinner som menn opplever partnervold, er det flest kvinner som blir voldtatt og kvinner som opplever den mest grove volden.

Øker tilskuddet

Tilskuddet til samiske likestillingsorganisasjoner har vært søkerbasert og på samme nivå i mange år.

Sametingsråden er derfor glad for å kunne øke tilskuddet til disse organisasjonene også i neste års budsjett. At det nå er blitt et direkte tilskudd gjør at tilskuddet er mer forutsigbart for organisasjonene.

– Vi arbeider for et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle kjønn. De samiske likestillingsorganisasjonene er viktige aktører i dette arbeidet. De fremmer likestillingspolitiske saker i det samiske samfunnet og de utfordrer Sametinget på likestillingsspørsmål, sier rådsmedlem Henrik Olsen.

Får ros fra familievernkontoret

Eilif Norvang

Leder for familievernkontoret i Finnmark, Eilif Norvang, mener det er bra at Sametinget setter fokus på vold i nære relasjoner.

Foto: Piera Balto / NRK

Leder for Indre Finnmark familievernkontor, Eilif Norvang, er glad for initiativet fra Sametinget.

– Jeg er enig i at det er lite kunnskap i det samiske samfunnet om vold i nære relasjoner. Men kunnskapen hos fagfolk er blitt stadig bedre med årene, svarer Norvang.

Ifølge ham kan volden utøves på mange måter, både fysisk, psykisk og materielt.

– Dette er dessverre fortsatt et tabubelagt tema i mange områder. Og mange tør fortsatt ikke å spørre om hjelp selv om det finnes mange etablerte familievernkontorer rundt omkring både i Finnmark og andre fylker. Slik bør det ikke være. Det er spesielt barna som lider dersom mor eller far utøver vold hverandre. Barn har en egen evne til å registrere volden som skjer, forklarer Norvang.

Han gir ros til Sametinget når de ønsker å sette mer fokus på vold i nære relasjoner.

– Det er på tide at vi får denne diskusjonen også i Sápmi, svarer Norvang.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.