Hopp til innhold

– Vil ikke være hoggestabbe

Kvinner sier nei til å bli ordfører i Tysfjord. – Det vil være altfor belastende, mener de.

Disse to damene vil inn i kommunestyret, men vil ikke bli ordfører.

Felleslistas andrekandidat, Pernille Krogh Storøy, og Senterpartiets andrekandidat, Bente Amundsen, takket begge nei til å være partiets ordførerkandidat.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Felleslistas andrekandidat, Pernille Krogh Storøy, og Senterpartiets andrekandidat, Bente Amundsen, ønsker seg en plass i kommunestyret, men vil ikke ha ordførervervet i Tysfjord.

– I Tysfjord er det mange negative faktorer, og det å være ordfører i kommunen vil innebære å være en hoggestabbe som alle kritiserer når saker ikke blir slik man ønsker. Det kan være vanskelig å takle mange negative tilbakemeldinger, og ingen ønsker vel å være i en slik posisjon, sier Bente Amundsen.

Hun anser seg selv som fersk i politikken, og føler at det dermed ikke er riktig å stille som ordførerkandidat for Senterpartiet.

Tradisjon viktigst

Amundsen trekker også fram de samiske tradisjonene og læstadianismens påvirkning som en årsak til at få kvinner engasjerer seg lokalpolitikken.

– Kristendom og det samiske påvirker også på en måte. I følge kristne (læstadianske) verdier så skal man ikke drive på med politikk, sier Amundsen.

Les også: - Det henger igjen fra gamle dager

Ordførervervet lokker ikke

Felleslista består av kandidater fra Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og Uavhengige. Pernille Krogh Storøy er ikke like fersk i politikken som Bente Amundsen. Hun har sittet i kommunestyret i inneværende periode og har også vært medlem av formannskapet i Tysfjord.

– Jeg har skaffet meg litt mer erfaring i lokalpolitikken, men har ingen ambisjoner om å bli ordfører i Tysfjord. Jeg har en jobb som jeg trives veldig godt i og som jeg ikke ønsker å forlate.

Både Krogh Storøy og Amundsen understreker likevel viktigheten av at kvinner deltar i lokalpolitikken.

– Jeg ønsker meg en plass i kommunestyret slik at jeg vil ha mulighet å påvirke i den kommunen hvor jeg bor. Tysfjord kommune skal være en god kommune å bo i både for unge og eldre, sier Krogh Storøy.

Savner kvinner i politikken

Felleslistas andrekandidat synes det er synd at kvinner ikke har toppvervene i lokalpolitikken.

– Det er synd at flere ikke tar på seg toppverv, men jeg skjønner det også. Ordføreren er kommunens ansikt utad, og går det skeivt så er ordføreren som de forbinder med det som går dårlig.

Senterpartiets Bente Amundsen er enig i dette.

– Forhåpentligvis endrer dette seg. Nå er det flere damer og unge folk som engasjerer seg, og det er positivt.

– Må være hardhudet

Tysfjord-ordfører Anders Sæter.

Dagens ordfører i Tysfjord, Anders Sæter forteller om negative erfaringer med ordførerjobben. Men det negative oppveies av alt det positive, sier han.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Tysfjord-ordfører Anders Sæter (Senterpartiet) som ikke tar gjenvalg som ordfører for kommende periode bekrefter at ordførerjobben innebærer også det å få negative tilbakemeldinger og kritikk.

– For min del synes jeg det har vært en spennende jobb, men det er jo ikke tvil om at man må være litt hardhudet og ikke la slike ting gå inn på enn. Det er jo noen som er veldig snar til å ringe til ordføreren og forvente at ordføreren skal rette opp i ett og alt som det er misnøye med.

Videre påpeker han at det er en del av jobben og av vår kultur at det skal være lov til å ringe til ordføreren og ytre sin misnøye om hvordan kommunen håndterer ulike ting. Ordføreren har likevel mye positivt å si om ordførerjobben.

– Det har vært spennende, givende og utfordrende. Liker man utfordringer, så bør man ta sikte på å bli en ordfører. Det er spesielt å være ordfører i en tospråklig kommune som også har en tilleggsdimensjon i forhold til de fleste andre kommuner.

Utfordringer

Han bekrefter det som Pernille Krogh Storøy og Bente Amundsen er redd for, nemlig at mye negativ fokus og kritikk skal berøre deres nærmeste familie og egne barn.

– Det er noen utfordringer i å ha mindre barn og samtidig være ordfører. Janteloven er slik at ordførerens barn kan bli utsatt for litt usaklig mobbing, og det er veldig ubehagelig som forelder å oppleve, forteller Sæter.

– Har du opplevd det?

– Dessverre ja, spesielt den tiden da min kone også var oppvekst- og utdanningssjef i kommunen.

Sæter har takket nei til en ny ordførerperiode grunnet høy alder og for at han synes ordførerjobben kan bli noe ensomt siden det kun er ordføreren som er betalt politiker i kommunen.

Vil ha kvinner i politikken

Sæther synes det er beklagelig at ingen kvinner i Tysfjord ønsker seg ordførervervet.

– I forrige periode hadde Arbeiderpartiet en kvinne på topp, mens i år har vi ingen kvinner på topper listene i kommunen.

Han mener at politikere i Tysfjord må jobbe med omdømmebygging og fremheve at det følger noen negative sider med det å være politiker. Det positive og utfordringer i jobben oppveier likevel de negative sidene ved vervet.

I Tysfjord stiller seks lister til valg: 1. Felleslista for Høyre, Venstre, KrF og Uavhengige, 2. Tysfjord Arbeiderparti, 3. Tverrpolitisk liste for Tysfjord (TLP), 4. Tysfjord Senterparti, 5. Tysfjord bygdeliste og 6. Tysfjord Sosialistisk Venstreparti.


Korte nyheter

  • Reakta-aamhtese orre daatoem åådtje

    Reakta-aamhtese gaskem Jillen Njaarke jïh Øyfjellet Wind, mij edtji suehpeden 23 biejjien aelkedh, ij edtjh læjhkan aelkedh dellie. Øyfjellet Winden advokaath tuhtjieh dah fer vaenie tïjjem utnieh ryöjredidh, jïh dan åvteste krïeveme reakta-aamhtese tjuara mænngan aelkedh. Jillen Njaarken advokaath eah leah latjkes. Digkiereakta edtja minngeben våhkoen orre daatoem gaavnedh.

    Les saken på norsk.
    Loga sámegillii.

    Vindturbiner på Øyfjellet vindpark
    Foto: NRK
  • Bevilger støtte til nordsamisk språkopplæring

    Sametinget bevilger 175 000 kroner i støtte til ABC-COMPANY E- skole AS og 40 000 kroner til Loppa Sameforening for at de skal holde nordsamisk språkkurs til voksne. – I Norge er det mange folk, som ønsker og trenger undervisning i samisk. Mange har et passivt språk og de behøver trygge rammer for å begynne å bruke språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.

  • Doaibmabijuid goavvejagiid várás

    Dán jagi leamašan garra goavvejahki mii lea čuohcan garrasit bearrašiidda ja boazodoalloservodahkii sihke ruđalaččat ja dearvvašvuođa dáfus. Norgga Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat čoahkkinasttán dainna áigumuššan ahte geahčadit mo sáhttet ásahit bissovaš veahkkefálaldagaid sápmelaččaide. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto dadjá, ahte Davvi Dearvvašvuođas áddejit dan duođalaš dili mii leamaš, ja leatge dál fárrolaga iskamin gávdnat bistevaš doaibmabijuid ja fálaldagaid dán hárrái.

    Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr