– Her hadde vi trengt mineral-inntekter

Bygdefolk håper stortingspolitikerne vil gi lokalsamfunnene mer av inntektene fra mineralvirksomheten.

Oddvar Pedersen

Oddvar Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Bygda vår opplever stadig tilbakegang med at de unge flytter fra Austertana. Derfor ville det bety svært mye om vi kunne ha fått en del av inntektene fra kvartsittdriften, sier Oddvar Pedersen.

Han er leder av Austertana bygdelag i Øst-Finnmark. I Tana-bygda har det vært bergverksindustri siden 1976.

Ny minerallov

I begynnelsen av juni vedtar Stortinget en ny minerallov.

BAKGRUNN: Alt om mineralloven

Sametinget har bedt om at det opprettes et urfolksvederlag, som sikrer lokalbefolkningen deler av mineralinntektene.

Regjeringen har ikke gått med på dette forslaget , og det er usikkert hvor vidt Stortinget vil følge opp Sametingets forslag.

Oddvar Pedersen

Oddvar Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Bakgrunnen for Sametingets krav er at samene som urfolk skal ha noe igjen for mineralressursene som utnyttes i deres områder. Dette kan bety at mineralselskapene blir nødt til å betale avgift til urfolket i Norge for gull og mineraler.

LES OGSÅ: Krever urfolksavgift - vil ikke dele med andre

– Søringer tjener

I dag driver Elkem et kvartsittbrudd i bygda, som er et av de største kvartsittbruddene i verden.

Oddvar Pedersen i Austertana bygdelag mener at en større del av de rikdommene som er hentet ut fra kvartsittbruddet, hadde kommet lokalbefolkninge til gode:

Vi er nødt til å få tilbake noe ut av denne virksomheten fordi det skal ikke være slik at vi må være råvareleverandør for industrien sørpå, sier Pedersen.

Bygda sliter med at det blir stadig mindre med annen virksomhet, og da synes Pedersen det er galt at de på tross av kvartsittbruddet blir sittende igjen som fattigfolk.

Vi blir jo på en måte tapere fordi det legges svært lite midler igjen av våre naturrikdomer til oss som bor her, sier Pedersen.

– Betaler skatt

Elkem Tana har drevet kvartsittbruddet i Austertana siden 1983, og har gjort gode penger på denne virksomheten.

I løpet av de ti siste årene har bedriften hatt et overskudd på omlag 130 millioner kroner.

Daglig leder ved Elkem Tana, Rune Martinussen, synes det er vanskelig å anslå hvor stor del av dette overskuddet som er ført tilbake til Austertana samfunnet:

Rune Martinussen, Elkem Tana

Rune Martinussen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det kan jeg ikke svare konkret på, men i form av skatt så er det betydelige deler som er lagt igjen som også går til lokalsamfunnet og til Tana kommune, sier Martinussen.

Elkem Tana er en hjørnesteinsbedrift med mellom 30 og 40 årsverk, og er en de største privatebedriftene i Tana. Martinussen mener at deres virkosomhet betyr mye for Tana kommune:

Jeg har ikke konkrete summer for hvor mye vi legger igjen i form av skatt til Austertana og Tana kommune, men i tillegg til dette har vi også partnerskaps avtale med Austertana skole der vi har støttet skolen med blant annet kjøp av realfagsutstyr, sier Martinussen.

Lokalsamfunn rammes

Marianne Balto

Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametinget håper fortsatt på at Stortinget vil gå med på deres forslag om å sikre lokalsamfunnene en del av fortjenesten som bedriftene får ved sin mineralvirksomhet.

Visepresident Marianne Balto mener at Austertana er et eksempel på hva som skjer når slike ordninger ikke eksisterer i dag:

Befolkningen i Austertana har fått endevendt store naturområder forbindelse med Elkem Tana sin virksomhet, og det er svært liten økonomisk utbytte de har hatt av denne virksomheten, sier Balto.

Hun mener at ved å ha dette urfolksvederlaget som en del av den nye mineralloven, vil gruveselskapene også få en bedre avklart ordning i forhold til hvordan de skal behandle lokalbefolkningen, og få istand gode avtaler som kommer lokalsamfunnene tilgode.

Spent på stortingsvedtak

Bygdelagsleder Oddvar Pedersen er enig med Sametinget om at et slikt urfolksvederlag er viktig.

Han håper inderlig at Stortinget også forstår hva dette vil bety for Austertana og andre småsamfunn:

– Med pengene som et urfolksvederlag vil kunne sikre oss, kunne vi ha laget alternative arbeidsplasser som kanskje også ville fått en del av ungdommene til å bli i bygda, sier Pedersen.

Han tror at de blant annet kunne ha satset bedre på jordbruk som i århundrer har vært en bærekraftig næring i Tana. I dag er det kun et fåtall jordbruk igjen, der de som driver gårdene ofte tilhører den eldre garde.