Hopp til innhold

– Vi trenger mer forutsigbarhet

Sametinget forventer at regjeringen snarest forenkler finansieringen av samenes folkevalgte organ.

Sametingets plenumssal

Sametinget har etterlyst bedre samarbeid om budsjettet med både sittende og foregående regjeringer.

Foto: Denis Caviglia

– Vi har nylig hatt et positivt møte med statsråd Jan Tore Sanner, der vi fikk inntrykk av at han forstår behovet for å forenkle finansieringen av Sametinget, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Sametinget har i flere år etterlyst en slik forenkling, samt bedre dialog med regjeringen om Sametingets budsjettbehov.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen skal i løpet av høsten ha flere møter med parlamentarikere for å diskutere sametingets budsjettarbeid.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Prioritert oppgave

Konkret ønsker Sametinget at bevilgninger til Sametinget samles på ett budsjettkapittel og at de, i likhet med norske kommuner, får en tettere dialog med regjeringen om Sametingets budsjettbehov.

– Sametinget som et folkevalgt organ har stort ansvar, og vi må få større mulighet til å prioritere pengebruken til beste for det samiske samfunnet, sier Thomassen.

Hun håper at samtalene med regjeringens ansvarlige for samepolitikk fører til konkrete endringer av Sametingets budsjettering allerede i forbindelse med statsbudsjettet 2017.

– I flere år har vi forsøkt å få gehør for at vi trenger større forutsigbarhet i budsjettarbeidet, og dette kommer fortsatt til å være en prioritert oppgave, sier hun.

Søker støtte i Stortinget

Opposisjonspartiene Ap, Sp og SV gikk inn for en merknad i revidert nasjonalbudsjett, der de oppfordrer regjeringen til å sikre Sametinget større forutsigbarhet økonomisk, og konsultering om budsjettet.

Sametingsrådet har de siste ukene også diskutert saken med stortingspolitikere.

– Det er selvfølgelig ønskelig å få bredest mulig enighet om dette på Stortinget, sier Thomassen.

Venter på rapport

Det er to år siden regjeringen varslet at de skal lage en rapport der de vurderer finansieringen av Sametinget.

Dette ble blant annet omtalt slik i stortingsmelding 5 (2015-2016) Sametingets virksomhet 2014:

«Regjeringen har […] besluttet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgninger til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å ferdigstille dette arbeidet i løpet av 2015».

– Vi mener det er på høy tid at dette arbeidet blir gjort, sier Thomassen.

Liker forenklinger

Både Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statssekretær for samiske spørsmål, Anne Karin Olli er på ferie.

Paul Chaffey

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey.

Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det er derfor statssekretær Paul Chaffey som imøtegår sametingsrådets kommentarer om budsjettarbeidet. Sametingets ønske om å samle bevilgningene i ett budsjettkapittel er i utgangspunktet i tråd med regjeringens mål om effektivisering, mener han.

– Forenklingstiltak er vi jo glad i men det vi må se på er jo hva slags fordeler og ulemper det er ved det, så det vi har lovet er jo å komme tilbake med rapport som beskriver fordeler og ulemper som kan være et grunnlag for å ta saken videre, og så må det være både dialog og konsultasjoner om det med Sametinget, sier Chaffey.

– Den rapporten skulle jo allerede ha kommet i fjor, ifølge stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet 2014. Hvor lang tid tar det før den er ferdig?

– Det håper jeg er så fort som mulig, vi er i sluttfasen nå, men jeg våger meg ikke på å sette noen dato på det, sier Chaffey.

– Forskutterer ikke løsninger

Han forstår Sametingets ønske om større forutsigbarhet og selvstendighet i budsjettarbeidet, men er forsiktig med å antyde mulige løsninger på dette nå.

– Jeg tror ikke jeg skal forskuttere hva det arbeidet kommer til å konkludere med, det viktige nå er å få utredet hva konsekvensene er av ulike modeller, fordeler og ulemper, slik at vi har et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig, sier Chaffey.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK