– Vi må sette ord på den uforløste smerten

Urfolk fra hele verden samles til uka i Trondheim til en stor konferanse om forsoning.

Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd

Generalsekretær i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen sier at stillhet, uvitenhet og fornektelse fortsatt preger forholdet mellom urfolk og majoritets samfunn mange steder i verden.

Foto: Berit Nystad

– Vi er overveldet over interessen. Tiden er moden for en fordypet samtale om behovet for forsoning mellom urfolk og storsamfunn, sier Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

Bred interesse

Sammen med Kirkenes verdensråd har Samisk kirkeråd invitert til konferanse i Trondheim 20.-21. juni hvor temaet er forsoningsprosesser og urfolk - Sannhet, helbredelse og transformasjon. Medarrangører er de samiske rådene i søsterkirken i Sverige og Finland, samt Kirkelig utdanningssenter nord.

Av 156 påmeldte er 65 fra andre kontinenter enn Europa. 29 land og 30 ulike urfolk er representert. 90 deltakere har urfolksbakgrunn.

– Interessen er større og bredere enn vi trodde. For å sikre plass til internasjonal deltakelse har vi vært forsiktige med å markedsføre konferansen her hjemme. Likevel måtte vi tidlig utvide fra 100 til 150 deltakere, og har nå god deltakelse fra Sápmi, sier Johnsen.

Arbeidet lenge med forsoningstematikk


Samisk kirkeråd har jobbet med forsoningstemaet lenge. Da Kirkemøtet i 1997 offentlig beklaget sin medvirkning i fornorskningsprosessen, var det Samisk kirkeråd som hadde arbeidet frem saken.

– Vi opplevde skepsis i enkelte samiske miljøer når vi senere har snakket om behovet for forsoningsprosesser mellom det samiske og norske samfunnet. Jeg tror det har bunnet i en redsel for at all prat om forsoning lett innebærer å kompromisse med sannheten. Men forsoning må alltid starte med å snakke sant om den uretten som har skjedd, sier Johnsen.

– Stillhet, uvitenhet og fornektelse preger fortsatt forholdet mellom urfolk og majoritetssamfunn mange steder i verden. Å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking krever konkrete tiltak, og kirkene har i lys av sin historiske rolle et ansvar for å bidra, sier han.

Canada går foran

Johnsen tror at den urfolksrelaterte Sannhets- og forsoningskommisjonen i Canada har endret bildet.

Kommisjonen har ledet en omfattende prosess der et stort antall mennesker har fått fortelle hvordan de personlig ble rammet av internatskolesystemet for urfolksbarn i Canada.

I sin sluttrapport har kommisjonen konkludert med at Canada bidro til et kulturelt folkemord. I motsetning til sin forgjenger Harper, som førte en aggressiv politikk mot urfolk, har landets nyvalgte statsminister Justin Trudeau nylig stilt seg positiv til alle forslagene som er fremmet til videre oppfølging.

Samisk sannhetskommisjon

Sametinget har også nylig pekt på behovet for en samisk sannhetskommisjon i Norge, i likhet med Sametinget i Sverige. I begge land har regjeringen vært lunken, men saken lever.


– Dette er antakelig bakgrunnen for at hele Sametingets politiske ledelse nå er påmeldt til vår konferanse, tror Johnsen.

Mye tyder på at det har skjedd et stemningsskifte i Sápmi omkring disse spørsmålene, mener han.

– Samene har lenge vært flinke til å drive politikk og rettighetskamp, men dårlige til å sette ord på den uforløste smerten som fortsatt lever i skyggene og preger individer og samfunn. Nå virker det som om flere erkjenner de sosiale konsekvensene og behovet for å gjøre noe med det.

Ungdom snakker om arvet sorg

– I dag vet vi at historiske traumer overføres til nye generasjoner om de ikke bearbeides individuelt og kollektivt. Derfor er vi opptatt av temaet belyses i et tverrgenerasjonsperspektiv, sier rådgiver Maria R. Steinsvik i Samisk kirkeråd.

Hun har ledelsen når 21 urfolksungdommer fra ulike deler av verden møtes til et eget pre-konferanseprogram i dag.

– Arvet sorg blir et hovedtema og de unge vil utarbeide en uttalelse som vil presenteres tidlig i hovedkonferansen, sier hun.