NRK Meny
Normal

– Vern er ikke alltid det beste for reindrifta

Ikke alle reineiere er fornøyde med at store arealer vernes. Det kjennes som at en nasjonalpark er til hinder for reindriftsnæringa. Men fra nasjonalparkhold sies det at dersom det ikke hadde vært vern, ville reindrifta slitt.

Nasjonalpark

Å legge til rette for økt trafikk i nasjonalparker er det ikke alle reineiere som setter sånn pris på.

Foto: Sander Andersen / NRK

Den unge reineieren, Per Thomas Kuhmunen, fra Saltfjellet reinbeitedistrikt i Nordland er ikke så positiv til at store områder vernes.

Han er ikke direkte imot, som han selv uttaler det, men en nasjonalpark lokker til seg så mange, som igjen forstyrrer reinen.

Særlig kalvingstida er en sårbar tid for reinen.

Per Thomas Kuhmunen

Per Thomas Kuhmunen ser på vern av områder som hinder for reindrifta.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hardere forvaltning

Kuhmunen er heller avmålt til vern, og ser ikke vern som en direkte fordel for næringa hans.

– Vern fører med seg en hardere forvaltning av områdene, og det tilrettelegges mere i området slik som stinett, innfallsporter og turistforeningshytter. Verneområder er jo veldig populært internasjonalt også. I tillegg er det veldig stort trykk på områdene nært vernegrensene med tanke på generell hyttebygging. "Alle" vil jo bygge nært en nasjonalpark.

Les: Får lov til å bygge turisthytte i nasjonalpark

Er det ikke en fordel for reindrifta at det er vern framfor at det skal være utbygginger, kraftlinjer og kanskje gruver?

– Det vet man jo ikke før den dagen man har prøvd det. Det man ser er jo at tilrettelegging i verneområder er noe som forstyrrer reinen, og det forstyrrer også vår aktivitet og næring i området. Folk viser liten forståelse for beitende rein, slik som i kalvingstida, og særlig av de som vanligvis ikke ferdes så mye ute.

Les: Millionerstatning for nasjonalpark

Benny Sætermo foran kartet som Per Adde og Kajsa Zetterquist laget for å forklare reindrifta på Salt

Benny Sætermo foran kartet over reindrifta på Saltfjellet som kunstner og utbyggingsmotstander Per Adde hadde med seg på flere av besøkene i maktens korridorer i Oslo under kampen mot utbygging av Saltfjellet/Svartisen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Legge til rette er å styre

Fra nasjonalparkhold får ikke Kuhmunen den helt store forståelsen for at vern ikke er til det bedre for reindrifta.

Naturveileder Benny Sætermo ved Nordland nasjonalparksenter mener at det å legge til rette er et fint verktøy for å styre de som avlegger besøk i nasjonalparker, og for å sikre reindriftsnæringa for all framtid.

– Jeg tror at økt trafikk kan bli et hinder for reindrifta dersom ikke reindrifta blir nok hensyntatt. Men jeg vet at det gjøres et grundig arbeid når det skal gis tillatelser til utbyggingsforslag i nasjonalparken. Jeg vet at det er hytter som ikke er tillatt bygd nettopp for at man er redd for at det har konsekvenser for reindrifta.

– Det er på den måten vi kan hindre at det blir spist opp bit for bit, og til slutt har vi ikke næringa igjen.

Les: Lokal motstand mot nasjonalpark: – Lofoten vil bli et museum

Til det beste

Sætermo minner for øvrig på om at innenfor Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark var det ikke bare planer om kraftutbygging. Skytebane var også en del av planene.

– Hadde det blitt et skytefelt i tillegg, så hadde ikke fjellet blitt brukbart for noen. Heller ikke reindrifta.

Så sånn sett er nasjonalpark en fordel for reindrifta, etter ditt skjønn?

– Absolutt. Alle som kjenner reindrifta vet at næringa er avhengig av store og minst mulig berørte områder. Og det verktøyet norske myndigheter har er å verne det som nasjonalpark. Om alle planer for Saltfjellet hadde blitt realisert, hadde fjellet blitt stengt for folk og dyr, og for all næring.

– Utbygginga på Saltfjellet var total og innbefattet også et skytefelt. Og i et skytefelt der det skytes med skarpt kan man verken ha folk eller næring. Det at det ble nasjionalpark var en seier for alle.

Les også: – Lofotodden nasjonalpark blir den siste i overskuelig framtid