– Det var utfordrende å dra fra en baby jeg fortsatt ammet

Lennart Mikkelsen og Ing-Lill Pavall var lulesamenes representanter i det første Sametinget. For Pavall ble det en spesiell tid, med spesielle utfordringer.

Ing-Lill Pavall

Tidligere sametingsrepresentant Ing-Lill Pavall jobbet for å få et eget sametingsbygg.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg hadde to små barn hjemme, der den ene fortsatt var baby som jeg ammet. Det var utfordrende å dra fra en diende baby , selv om jeg visste at han var i gode hender hjemme.

Ing-Lill Pavall minnes godt sametingsåpninga i 1989 og tiden på Sametinget. Mest husker hun utfordringene på hjemmefronten.

– Når jeg dro til plenumsmøter drev jeg fortsatt og ammet, men når jeg kom tilbake etter en uke var det slutt på amminga. Sånn sett var det jo bra.

Sametingsrepresentantene i det første Sametinget fra lulesamisk område var Lennart Mikkelsen og Ing-Lill Pavall fra NSR, og Ante Eriksen fra Midtre Nordland Sameliste.

Kvinnefrokost

De kvinnelige representantene var i Sametingets første tid i mindretall. I den første perioden var det 13 kvinner og 26 menn.

– En stund hadde vi noe vi kalte for kvinnefrokost, der alle kvinnene på Sametinget møttes til frokost. Dette gikk ut på at vi ønsket å samarbeide på tvers av partiene når det gjaldt likestilling. I dag er jo situasjonen helt annerledes. Vi ser jo at det er like mange kvinner som menn, sier Pavall.

Pavall var sametingsrepresentant i tolv år, over tre perioder, og var blant annet visepresident fra 1993-1997.

– Tårene kom

Lennart Mikkelsen

- Sametingsåpninga var en gledens dag, forteller representant for det første Sametinget Lennart Mikkelsen.

Foto: Harrieth Aira/NRK

For Lennart Mikkelsen var det en høytidsdag når Sametinget ble åpnet.

– Når Kong Olav åpnet Sametinget med sin tale, så kom tårene hos meg. Det var en stor dag for meg, en gledens dag. Det er nesten så jeg ikke klarer å snakke om det, sier en rørt Lennart Mikkelsen.

Endelig hadde samene fått et eget organ som kunne fremme samenes egne saker. Før den tid var situasjonen annerledes.

– Tidligere ble samiske saker forsøkt skjult. Kommunene våget ikke snakke om samiske saker, og om noen forsøkte å ta opp saker sa man at vi måtte vente til saken ble moden, forteller Mikkelsen.

Uenighet i rådet

Mikkelsen vil ikke gå nærmere inn på saker som var utfordrende, men NRK vet at lokalisering av underråd og administrasjonssteder var en het sak. Tysfjord Kommune ønsket å få lokalisert ett av disse rådene til Tysfjord.

Både innad i NSR, sametingsrådet og blant sametingsrepresentantene var det strid om dette. Tre fra rådet, inkludert presidenten, ønsket Sametingets kulturråd lokalisert til Tysfjord.

Med én stemme mer ble Kulturrådet lagt til Tysfjord i stedet for Tana.

Mikkelsen har etter at han sluttet som politiker ledet Sametingets administrasjon i Tysfjord frem til i dag.