Hopp til innhold

– Urfolk bærer stor risiko

Sametingets kritikk av oljefondet for manglende urfolks etikk, er på sin plass, mener leder i menneskerettighetsnettverk.

Demonstrasjon mot oljerørledning

Ved investeringer i utlandet er det vel så viktig å vurdere den etiske risikoen som de økonomiske, mener leder for ForUM for utvikling og Miljø, Ingrid Rostad. Bildet er fra demonstrasjoner mot Dakota Access Pipeline i USA, der norske investorer trakk seg fra prosjektet.

Foto: ROBYN BECK / Afp

I dag foregår næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med urfolksrettigheter, hevder Sametinget. Nå vil de ha «kjøreregler som styrker» urfolkskampen.

De har derfor skrevet brev til NBIM, Norges Bank Investment Mangament (NBIM), som forvalter Oljefondet.

– Urfolk bærer en stor risiko ved næringsvirksomhet, gjennom å ha sitt livsgrunnlag tett knyttet til naturressurser. De blir ofte utelatt i dialogen, fordi de har svak representasjon i beslutningsorgan, sier fungerende leder i ForUM, Ingrid Rostad.

ForUM representerer mange ulike organisasjoner, og har kunnskap innen feltene miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter.

Mangelfull dialog

Rostad mener at Sametinget fortjener ros for å sette dette på dagsorden.

– Jeg ser på utspillet deres som et betimelig ønske om tydeligere forventninger fra Norges Banks Investeringsråd, sier hun.

Ingrid Rostad

REPRESENTERER 50 NORSKE ORGANISASJONER: Ingrid Rostad er fungerende daglig leder i ForUM for utvikling og miljø.

Foto: Hans Jørgen Brun

Hun mener at det er behov for et ekstra sett med retningslinjer.

– Her er det jo snakk om et forventningsdokument som vil gi et særlig vern, og påminnelse om å reflektere litt ekstra over konsekvensene for urfolks rettigheter. Det er noe som Norge allerede har forpliktet seg til. Det er ting som ligger inne i både FNs veiledende prissipper og OECDs retningslinjer. Men som ofte ser vi at i praksis ikke er like lett.

Nå jobber ForUM med å få plass en menneskerettighetslov for næringslivet.

– Blant annet vil en slik lov bedre kunne ivareta menneskerettighetene til urfolk og andre miljøforkjempere, sier Rostad.

Mapuche protest mot kraftutbygging

GA OPP: I 2011 måtte det delvis statseide norske selskapet, SN Power, gi opp planer om vannkraftverk i Chile. Daværende leder av Foreningen for internasjonale vannstudier, Andrew Preston, mente dette viste hvordan det går når forarbeidet til norske aktører ikke er grundig nok.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Norge har et spesielt ansvar

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Indra Øverland er også enig med Sametinget i at NBIM bør ha et eget forventningsdokument som berører urfolk.

Indra Øverland, forsker i NUPI

FORSKER: Indra Øverland leder NUPIs Senter for energiforskning, og er professor 2 ved Nord universitet.

Foto: Gunnar Sakshaug

– Global compact (FN retningslinjer for næringsliv, red.anm) er noe veldig stort og bredt og muligens litt fjernt. Ved å ha egne FN-retningslinjer kan man passe på at disse er klarere, mer spesifikke og konkrete, sier han.

Hvis tanken til Oljefondet er at man ikke trenger retningslinjer for urfolksrettigheter, fordi disse allerede er stadfestet i menneskerettighetene, hva med barnerettigheter, spør NUPI-forskeren.

– De er vel også stadfestet i menneskerettighetene? Likevel har de fått et eget NBIM forventningsdokument.

Og legger til:

– Norge, som har sin egen urfolkshistorie, har et spesielt ansvar på dette området.

– Mottar gjerne innspill

NBIM vil ikke kommentere uttalelsene fra Øverland og Rostad.

De har tidligere avvist Sametingets ønske om å lage et forventningsdokument spesielt om urfolk.

Brevet fra Sametinget er likevel nyttig for Oljefondet.

PRESSEANSVARLIG; Marthe Skaar er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management.

PRESSEANSVARLIG; Marthe Skaar er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management.

Foto: NBIM

– Vi mottar gjerne innspill til både forbedringspunkter i forventningsdokumenter, og om konkrete forhold knyttet til våre investeringer ute i verden, sier presseansvarlig Marthe Skaar i NBIM.

Det at NBIM har et eget forventningsdokument til barnerettigheter forklarer Skaar slik:

– Vi har syv forventningdokumenter som danner grunnlag for vårt eierskapsarbeid, men de begrenser ikke hvilken tematikk vi kan se på.

Les også: Regnskog-okkupant møtte Hydro-direktør

Flagg med skriften "DNB out of DAPL" holdes av en mann foran soloppgangen i Nord Dakota

TOK AVSTAND FRA DAPL: I 2017 tok DNB avstand fra den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline (DAPL) etter bråk med urfolk, kritikk fra kunder, demonstrasjoner i USA og flere NRK-oppslag. Senere har det blitt kjent at de fortsatt har flere milliarder i lån til oljerør-firmaene.

Foto: ADAM ALEXANDER JOHANSSON

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK