– Urfolk bærer stor risiko

Sametingets kritikk av oljefondet for manglende urfolks etikk, er på sin plass, mener leder i menneskerettighetsnettverk.

Demonstrasjon mot oljerørledning

Ved investeringer i utlandet er det vel så viktig å vurdere den etiske risikoen som de økonomiske, mener leder for ForUM for utvikling og Miljø, Ingrid Rostad. Bildet er fra demonstrasjoner mot Dakota Access Pipeline i USA, der norske investorer trakk seg fra prosjektet.

Foto: ROBYN BECK / Afp

I dag foregår næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med urfolksrettigheter, hevder Sametinget. Nå vil de ha «kjøreregler som styrker» urfolkskampen.

De har derfor skrevet brev til NBIM, Norges Bank Investment Mangament (NBIM), som forvalter Oljefondet.

– Urfolk bærer en stor risiko ved næringsvirksomhet, gjennom å ha sitt livsgrunnlag tett knyttet til naturressurser. De blir ofte utelatt i dialogen, fordi de har svak representasjon i beslutningsorgan, sier fungerende leder i ForUM, Ingrid Rostad.

ForUM representerer mange ulike organisasjoner, og har kunnskap innen feltene miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter.

Mangelfull dialog

Rostad mener at Sametinget fortjener ros for å sette dette på dagsorden.

– Jeg ser på utspillet deres som et betimelig ønske om tydeligere forventninger fra Norges Banks Investeringsråd, sier hun.

Ingrid Rostad

REPRESENTERER 50 NORSKE ORGANISASJONER: Ingrid Rostad er fungerende daglig leder i ForUM for utvikling og miljø.

Foto: Hans Jørgen Brun

Hun mener at det er behov for et ekstra sett med retningslinjer.

– Her er det jo snakk om et forventningsdokument som vil gi et særlig vern, og påminnelse om å reflektere litt ekstra over konsekvensene for urfolks rettigheter. Det er noe som Norge allerede har forpliktet seg til. Det er ting som ligger inne i både FNs veiledende prissipper og OECDs retningslinjer. Men som ofte ser vi at i praksis ikke er like lett.

Nå jobber ForUM med å få plass en menneskerettighetslov for næringslivet.

– Blant annet vil en slik lov bedre kunne ivareta menneskerettighetene til urfolk og andre miljøforkjempere, sier Rostad.

Mapuche protest mot kraftutbygging

GA OPP: I 2011 måtte det delvis statseide norske selskapet, SN Power, gi opp planer om vannkraftverk i Chile. Daværende leder av Foreningen for internasjonale vannstudier, Andrew Preston, mente dette viste hvordan det går når forarbeidet til norske aktører ikke er grundig nok.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Norge har et spesielt ansvar

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Indra Øverland er også enig med Sametinget i at NBIM bør ha et eget forventningsdokument som berører urfolk.

Indra Øverland, forsker i NUPI

FORSKER: Indra Øverland leder NUPIs Senter for energiforskning, og er professor 2 ved Nord universitet.

Foto: Gunnar Sakshaug

– Global compact (FN retningslinjer for næringsliv, red.anm) er noe veldig stort og bredt og muligens litt fjernt. Ved å ha egne FN-retningslinjer kan man passe på at disse er klarere, mer spesifikke og konkrete, sier han.

Hvis tanken til Oljefondet er at man ikke trenger retningslinjer for urfolksrettigheter, fordi disse allerede er stadfestet i menneskerettighetene, hva med barnerettigheter, spør NUPI-forskeren.

– De er vel også stadfestet i menneskerettighetene? Likevel har de fått et eget NBIM forventningsdokument.

Og legger til:

– Norge, som har sin egen urfolkshistorie, har et spesielt ansvar på dette området.

– Mottar gjerne innspill

NBIM vil ikke kommentere uttalelsene fra Øverland og Rostad.

De har tidligere avvist Sametingets ønske om å lage et forventningsdokument spesielt om urfolk.

Brevet fra Sametinget er likevel nyttig for Oljefondet.

PRESSEANSVARLIG; Marthe Skaar er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management.

PRESSEANSVARLIG; Marthe Skaar er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management.

Foto: NBIM

– Vi mottar gjerne innspill til både forbedringspunkter i forventningsdokumenter, og om konkrete forhold knyttet til våre investeringer ute i verden, sier presseansvarlig Marthe Skaar i NBIM.

Det at NBIM har et eget forventningsdokument til barnerettigheter forklarer Skaar slik:

– Vi har syv forventningdokumenter som danner grunnlag for vårt eierskapsarbeid, men de begrenser ikke hvilken tematikk vi kan se på.

Les også: Regnskog-okkupant møtte Hydro-direktør

Flagg med skriften "DNB out of DAPL" holdes av en mann foran soloppgangen i Nord Dakota

TOK AVSTAND FRA DAPL: I 2017 tok DNB avstand fra den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline (DAPL) etter bråk med urfolk, kritikk fra kunder, demonstrasjoner i USA og flere NRK-oppslag. Senere har det blitt kjent at de fortsatt har flere milliarder i lån til oljerør-firmaene.

Foto: ADAM ALEXANDER JOHANSSON