Hopp til innhold

– Unødvendig med åpen høring

Landbruks- og matministeren mener at det er unødvendig med åpenhøring om reduseringer i reintallet.

Trygve Slagsvold Vedum

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvolg Vedum vil ikke ha åpen høring om reduksjoner i reintallet.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det var ingen usikkerhet fra et samlet Storting. Det var ikke noe krav om høring, eller politisk uenighet som jeg klarte å spore i den debatten. Og det er Stortinget som bestemmer om det skal være en høring eller ikke, sa landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK Sápmi på onsdag, og antydet dermed at det er unødvendig med en åpen høring om reintallreduksjoner.

Foreslo åpen høring

Et enstemmig Storting meldte at de støtter tvangstiltak i reindriftsnæringen, på grunn av at reindriftsutøvere ikke følger de bestemmelsene som myndighetene har satt. Dette er uttalelser fra fortvilte politikere mener Aili Keskitalo, fra NSR, som foreslår at Stortinget arrangerer en åpen høring i stedet.

Stortingsrepresentant og medlem i Stortingets næringskomite Frank Bakke Jensen fra Høyre er enig med Keskitalo .

Innstilt på å gjennomføre vedtak

Før reindriftsstyrets møte i Alta i går var styreleder Inge Ryan innstilt på å behandle reduksjonsvedtak i 126 driftsenheter i reindrifta. Men flertallet i styret var i mot, og anmodningen fra Stortinget ble utsatt. Kun fire driftsenheter ble behandlet, og fikk et øvre tak på reintallet.

– Nå er det reindriftsstyret som har myndighet til å gjennomføre de vedtak som Stortinget har gjennomført. Om vi ikke klarer å tilspasse reintallet, vil vi over tid bli tapere alle sammen, mener Slagsvold Vedum.

Ministeren akter å følge opp loven

Landbruks- og matminsteren sa at det de akter å gjøre nå er å følge opp de vedtak som Stortinget har tatt i reindriftsloven.

– Det er reindriftsloven vi nå følger opp. Alle er enig om at reintallet er for høyt, det vises på slaktevekta. Målet må være å få en bedre økonomi i næringen, fortalte statsråden.

Korte nyheter

  • Elle Sofe Sara ja Joar Nango vuittiiga Kritihkarbálkkašumi

    Odne almmuhii Kritihkkársearvi ahte Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche dat vuitet Kritihkar-bálkkášumi. Dan sii ožžot «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájálmasa ovddas. Čájálmassii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Dánsakrihtikkárbálkkašupmi lea okta Norgga kritihkkáriid searvvi bálkkašumiin.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas.

    Koreograf Elle Sofe Sara og Arkitekt Joar Nango.
    Foto: Kristine Jakobsen / Carte Blanche
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstberen Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023. De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Forestillinga ble stemt frem som årets vinner blant norske dansekritikere.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    I juryens begrunnelse for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke).

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillingen Vastadus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillingen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Vuolidit leahttorájid davvin

    Stáhta geaidnodoaimmahat lea vuolidan leahttorájá logi šalddis Davvi-Norggas. Ođđa leahttorádji lea 50 kilomehter diimmus. Nu dieđihit sii preassadieđáhusas. – Ii leat sáhka šalddiid guoddinnávccas, muhto lea duođaštuvvon ahte áiddit eai leat nu buorit go galggaše leat, ja danne fertet vuolidit leahttoráji. Nu cealká konstituerejuvvon ossodatjođiheaddji Thea Eriksen.

    Leahttorádji lea vuoliduvvon dáin šalddiin:

    * Silisávži, Áltá.

    * Láhtetjohka, Áltá.

    * Iŋggašjohka, Porsáŋgu.

    * Rievdnavákkijohka, Romsa.

    * Innerelva, Gáivuotna.

    * Søvik Midtre, Hárstták.

    * Skáiden, Omasvuotna,

    * Ivgobahta, Omasvuotna.

    * Storelv, Lodegat.

    * Kulvert, Sørfold.

    Kalvebakken bru på innfartsvegen til Tromsø er en av de ti bruene som har fått nedsatt fartsgrense. Rekkverket skal renoveres.
    Foto: Statens vegvesen