– Ungdommenes stolthet er en veldig stor seier

Dette sier Sametingspresident Aili Keskitalo i et intervju om Sametingets 25-årige historie.

– Det er fint å se at dagens samiske ungdommer er så stolte, sier Keskitalo.

Mer om dette sendes på NRK1 torsdag 9. oktober kl 20.15.

– Vanskelig å se på paragrafer

Sametingets første president, Ole Henrik Magga, synes det er vanskelig å se på paragrafer og av det si hvor sametinget har lyktes.

– Men jobben med å forvalte samiske saker har vært bra og viktig. Dette manglet nesten helt før i tida. Hverken skoler, universiteter, departementer eller fylkesadministrasjoner brydde seg om samiske saker. Her har Sametinget gjort en god jobb, sier den tidligere sametingspresidenten.

• Les også: Internkontrollen på Sametinget forbedret

Stolthet

Magga fremhever også menneskelige forhold som et viktig resultat av Sametingets arbeid.

– Helt fra starten så man det – det som man ikke kan måle i penger. Det er den følelsen hos mennesker. Vi har menneskeverd som alle andre i Norge, og det har ikke alltid vært en selvfølge. Vi vet at de som vokste opp på den tiden da samer var mindreverdige fikk kjenne dette overalt de dro, og aller mest i Nord-Norge, og ikke så mye i sør.

• Se også: En lattermild innføring i Sametingets historie

(Artikkelen forsetter under bildet)

– Stor seier

Også nåværende sametingspresident Aili Keskitalo trekker frem selvfølelsen når det er snakk om Sametingets arbeid.

– Det er en stor forskjell fra den tiden jeg var ungdom. Å være same var ikke noe man skjemtes over, men det var heller ikke noe man var så stolt av. Det var ikke så kult i andres øyne.

– Men når jeg ser på de samiske ungdommene i dag, hvor stolte de er, i kofta, med samisk musikk, på samiske festivaler og tilbud. Jeg synes det viser at vår selvfølelse har blitt bedre. Og det føles som en veldig stor seier, sier en beveget Aili Keskitalo.

• Se også: NRK TV - Den stille kampen: Skam og stolthet - 1:6

– Ungdom velger det samiske

Men selv om situasjonen har forbedret seg drastisk siden åpningen av Sametinget i 1989, er det ikke en selvfølge at samiske barn, unge og foreldre velger det samiske.

– Det er slik at samisk ungdom behersker majoritetsspråket og majoritetskulturen, verdensspråkene og verdenskulturene så godt at de kan dra hvor som helst i verden og klare seg bra der. Med så mange valgmuligheter er det ikke en selvfølge at de velger å fronte det samiske, at de velger å kle seg i kofta, at de velger å snakke samisk og studere samisk i skolen.

• Les også: Fint å være ung på Sametinget - Klipp - NRK.no

– Derfor er en av de viktigste jobbene til Sametinget å legge til rette slik at de samiske ungdommene velger det samiske. Hvis vi ikke legger til rette så kan de velge seg en helt annen vei i livet. Vi trenger alle samiske ungdommer, slik at det samiske består, sier Keskitalo