Hopp til innhold

– Underlige påstander om lakseanemi

Kommunikasjonsdirektøren i Marine Harvest sier det blir feil å koble norsk oppdrettslaks i Canada til spredningen av dødelig laksevirus.

Marine Harvest, Canada

Marine Harvest er en av de største oppdrettsselskapene i Canada.

Foto: Marine Harvest

Jørgen Christiansen

Informasjonsdirektør Jørgen Christiansen i Marine Harvest.

Foto: Marine Harvest

– Da nyheten kom for to uker siden var vi svært overrasket over både påstanden i seg selv og hvor informasjonen kom fra. Det normale når man finner en sykdom, om det er mennesker, dyr, fugl eller fisk, er at det er myndighetene som offentliggjør informasjon om dette. Her var det en statistikkprofessor og to aktivister som sto bak og det synes jeg er veldig rart, påpeker kommunikasjonsdirektør Jørgen Christiansen i Marine Harvest.

Han setter også spørsmålstegn ved påstandene om at det er snakk om en virussykdom som er spredd via atlantisk oppdrettslaks til vill stillehavslaks.

– Det synes jeg er veldig rart. Nå har jo canadiske myndigheter testet atlantisk laks for denne sykdommen jevnlig siden 2003. Da er mer enn 4700 fisk blitt testet for å se om man finner noen tegn til sykdommen. Vi har heller ikke noe dødlighet i anleggene våre som tilsier at det finnes noen sykdommer der som vi ikke kjenner til, forklarer Christiansen.

Skylder på norske oppdrettsanlegg

Smittsom eller infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussjukdom på fisk. ILA-viruset er beslektet med influensavirus, men det gir ikke sykdom hos varmblodige dyr og mennesker.

Keith Ashfield

Fiskeri- og havminister Keith Ashfield.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

En statistiker ved Simon Fraser University opplyste for to uker siden at viruset er påvist blant to av 48 lakseyngel i en Sockeye-forskning, som er gjennomført i Rivers Inlet området i kysten av British Columbia.

– Jeg kan ennå ikke slå fast om dette bare er aktivistpropaganda, men uttalelsen etterlater flere ubesvarte spørsmål enn svar egentlig. Vi ser jo at canadiske myndigheter nå har gått ut offentlig en uke etter dette, da de fikk summet seg og fått oversikt over hva som hadde skjedd, og sagt at de er bekymret for at dette ikke har gått riktig for seg, sier Christiansen.

Gerry Ritz

Jordbruks- og matminister Gerry Ritz.

Foto: PATRICK DOYLE / Reuters

26. oktober gikk den føderale regjeringen i Canada ut med en uttalelse om at de tar påstandene om ILA-utbrudd i British Columbia alvorlig. I en fellesuttalelse sier fiskeri- og havminister Keith Ashfield og jordbruks- og matminister Gerry Ritz at «de nylige rapportene om at ILA er påvist i laks i British Columbia ennå ikke er veifisert av føderale myndigheter gjennom godkjente forskningsmetoder.» Uttalelsen er gjengitt av nyhetsbyrået Canada.com .

Ministerne uttaler videre om undersøkelsene er gjennomført med uvitenskapelige metoder:

«Etter grundigere undersøkelser er vi bekymret for at testingen og rapporteringen av disse funnene ikke har fulgt godkjente retningslinjer.»

– Uvitenskapelig metoder

Det canadiske departementet for fiskeri og hav (Canada’s Department of Fisheries and Oceans/DFO) og Det canadiske matinspeksjonsbyrået (The Canadian Food Inspection Agency/CFIA) gikk mandag 24. oktober ut med en uttalelse der de ikke går god for den informasjonen, som tidligere er kommet mot utbrudd av infeksiøs lakseanemi i Stillehavskysten av Canada.

  • Etter grundigere undersøkelser er vi i CFIA/DFO bekymret for at testingen og rapporteringen av disse funnene ikke har fulgt godkjente retningslinjer.
  • CFIA/DFO jobber nå med å få tilgang til vitenskapelige holdbare resultater og vil bruke internasjonal godkjente prosedyrer, som innebærer tilleggsundersøkelser for å verifisere tilstedeværelsen eller fraværet av ILA i disse prøvene.
  • I løpet av de siste to årene har mer enn 500 villaks og oppdrettslaks i Bristish Columbia blitt testet av CFIA/DFO. Fra 2003 til 2010 har Landbruksministeriet i British Columbia (British Columbia Ministry of Agriculture) gjennomført et overvåkingsprogram der 4700 oppdrettslaks i British Columbia er testet. Alle prøvene er negative på virus. Dette viser at det aldri er blitt påvist ILA på hverken villaks eller oppdrettslaks i British Columbia.
  • CFIA/DFO har nå fått tilgang til vevsprøver fra de 48 fiskene som det vises til. Det nasjonale ILA-laboratoriet i Moncton vil analysere disse prøvene. Disse prøvene vil det ta fire eller fem uker å gjøre ferdig.

– Ingen paring av stillehavs- og atlantisk laks

Lederen i Fjordfiskernes forening, Tor Mikkola, sier i et intervju med NRK Sápmi at atlanterhavslaksen og de norske oppdrettsanleggene er en trussel for villaksen og urfolkskulturen i British Columbia.

Tor Mikkola, leder i Fjordfiskernes forening.

Tor Mikkola, lederen i Fjordfiskernes forening.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er jo alvorlig at man innfører en fremmed art i et område og man aner ikke konsekvensene av det. Slik som det er nå er det stor rømningsfare og fare for at oppdrettslaksen forplanter seg med villaksen i området, hevder Mikkola. Han sammenligner innføringen av atlantisk laks til Stillehavet med hvordan kongekrabben kom til Finnmarkskysten.

Dette avviser informasjonsdirektøren i Marine Harvest totalt.

– Vi har som et føre var prinsipp sagt at vi ikke skal ha røming. Der har vi en nulltoleranse. Det har vi selvsagt også i Canada. Så vi er sånn sett enige i målene. Men jeg synes påstanden blir veldig rar nå vi vet at canadiske myndigheter for noen tiår siden satte ut flere millioner atlantiske laks i elvene i Canada, fordi de ønsket at den atlantiske laksen skulle etablere seg der borte. Det lykkes de ikke med. Det viste seg at den arten ikke klarer seg i Stillehavet. Det er heller aldri dokumentert at atlantisk laks har klart å krysse seg med stillehavslaks, opplyser Jørgen Christiansen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK