NRK Meny
Normal

– Tysfjord-samfunnet setter seg på sidelinja i kommune­delingen

Tysfjord-politikerne bør sette seg rundt forhandlingsbordet, og inngå et kompromiss om hvor kommunen bør deles. Det oppfordrer fire forskere.

Diskuterer grense når Tysfjord deles

I et møte tidligere denne måneden diskuterte kommunestyret om hvor grensa bør gå. De klarte ikke å bli enige, og valgte heller å bestemme seg for at kommunen ikke skal deles – med elleve mot seks stemmer.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hvilken grense er den mest naturlige, og som vil gi den mest rettferdige inndelingen når Tysfjord skal deles? NRK har pratet med flere forskere i jakten på svaret.

Stortinget har bestemt at Tysfjord skal deles. Den ene delen slås sammen med Hamarøy, og den andre delen med Narvik og Ballangen.

Men politikerne lokalt er sterkt uenige om hvor grensa bør gå når Tysfjord kommune skal deles. For kommunene og politikere på hver side av fjorden foreslår at akkurat de skal ha størst mulig bit av kaken.

– Sikre seg inntekter

Området det strides om er nærmest folketomt. Men det finnes flere oppdrettsanlegg, et vannkraftverk, og det er planlagt å bygge vindmøller i området. Alt dette vil gi store millioninntekter for vinnerkommunen i fremtiden.

Arild Gjertsen

Arild Gjertsen, forsker ved Nordlandsforskning, mener at uenighetene handler om inntekter og ressurser.

Foto: Nordlandsforskning

– Det er lett å skjønne at denne debatten handler om noe helt annet enn de kommunale tjenestene. At man ønsker å sikre seg tilgang til ressursene og de potensielle fremtidige inntektene som ligger i det. Kraft og oppdrett, sier forsker Arild Gjertsen ved Nordlandsforskning.

Rundt nyttår skal Fylkesmannen i Nordland si sin mening om hvor grensa bør gå, før regjeringen eller departement setter en endelig grense. Derfor har de nå saken ute på høring slik at folk kan si sin mening.

Laster kart, vennligst vent...

Her er tre forslag på hvor grensa bør gå: Rød er fellesnemnda for nye Narvik kommune. Blå er et forslag fra Felleslista og Senterpartiet i Tysfjord. Grønn er forslaget fra nabokommunen Hamarøy.

Kjetil Lie, Telemarksforskning

Kjetil Lie, forsker i Telemarksforsking, sier at det er ingenting som tilsier en grense som skilles seg ut som rettferdig og naturlig.

Foto: Telemarksforskning

– Ingen naturlig grense

NRK har spurt fire forskere om hvilken grense som er den mest naturlige, og som vil gi den mest rettferdige inndelingen når Tysfjord skal deles. Ingen av disse klarer å tegne opp en grense som er mer naturlig enn andre.

– Det er ingenting som tilsier en mer rettferdig og naturlig inndeling inn i fjordarmene enn en annen. Det er rett og slett et politisk spørsmål, sier forsker Kjetil Lie i Telemarksforskning.

– Tysfjorden kunne like greit hete Tysfjordene siden det består av flere fjordarmer. Det er vanskelig å si at den ene fjordarmen er mer naturlig grense enn den andre, legger forskerkollega i Telemarksforskning, Per Kristian Kallager, til.

Forskerne fra Telemarksforskning har skrevet en rapport om fakta og konsekvenser ved deling av Tysfjord kommune.

Per Kallager, Telemarksforsking

Per Kallager, forsker og samfunnsviter i Telemarksforsking, har skrevet rapport om kommunereformen i Tysfjord.

Foto: Telemarksforskning

Det samme svaret gir også forsker ved Nord universitet.

– Noe objektivt svar på det finnes antageligvis ikke, mener Asbjørn Røiseland, professor ved Nord universitet, som har fulgt kommunereformen.

– Stor vekt på det lulesamiske

Likevel har forskerne i Telemarksforskning noen tanker om hva man bør legge til grunn.

– Det er noe som heter grunnkretser, som er den minste geografiske enheten som Statistisk sentralbyrå opererer med. Jeg ser det som naturlig at det ikke blir noen deling gjennom en grunnkrets. Det burde være et kriterium, sier Kjetil Lie.

– Samisk befolkning kan også trekkes inn i diskusjonen. Det er noe som kan ses på i den sammenheng. Det samme med naturressurser, legger kollegaen til.

Professor Asbjørn Røiseland ved Norsk universitet

Professor Asbjørn Røiseland ved Nord universitet mener at det kan være til hjelp å skule til det lulesamiske.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Professoren ved Nord universitet trekker også frem det samiske.

– Hvis en tar utgangspunkt i Stortingets behandling av kommunereformen, så ble det lagt stor vekt på det lulesamiske. Det var avgjørende for at Tysfjord ble delt. På en eller annen måte vil det å skule til det lulesamiske være en guide når det gjelder delingen av Tysfjord, sier Asbjørn Røiseland.

Ferga fra Drag til Kjøpsvik

Tysfjord kommune er delt i to av fjorden med samme navn. Sørvest- og nordøstsidene er knyttet sammen ved hjelp av ferger på to steder.

Foto: Malin Nygård Solberg / Nrk Nordland

– Risikerer at noen i Oslo tar beslutningen

Røiseland er bekymret over at lokalpolitikerne strider om å få mest mulig, i stedet for å enes om et felles forslag.

– Det som bekymrer meg på Tysfjords vegne, gitt at kommunen blir delt, og hvis de fortsetter med en kamp mellom to sider uten å snakke seg frem til et kompromiss, er at man risikerer at noen i Oslo tar den beslutningen.

Røiseland mener at politikerne bør inngå et kompromiss.

– Tysfjord-samfunnet setter seg på sidelinja hvis de ikke er i stand til å ha en dialog rundt dette.

Per Kristian Kallager i Telemarksforskning er enig i at det bør inngås et kompromiss.

– Man kunne inngått et kompromiss, og prøve å få en løsning som gir begge parter en del av det som de har som krav.

– Man må tro at det kan finnes en fornuftig løsning i forhandling mellom de involverte kommunene. Gå inn i forhandlinger med et konstruktivt mål om å finne en god løsning, oppfordrer Arild Gjertsen ved Nordlandsforskning.