Slik er en av konklusjonene til en rapport om vold og overgrep i samiske samfunn.
Det er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har laget rapporten. Også her blir det vist til at en av fem samiske kvinner har blitt utsatt for seksuell vold.
– Tallene skremmer. Disse viser at vårt samfunn har store utfordringer. Dette er også et tema som det snakkes lite om, men som burde vært debattert mye mer, sier Laila Susanne Vars til NRK.
Hun er fagdirektør i NIM, og har hovedfokus på nasjonale minoriteter og urfolk. NIM er et uavhengig, offentlig organ som er underlagt Stortinget.
Mandag . Marit Susanne Utsi (42) og datteren Sunna Máret (22) var to av disse.
– Endelig kan jeg stå rakrygget og fortelle. At Sunna kunne snakke åpent om voldtekten fikk også meg til å tenke, sa hun.
Risikofaktor
Fagdirektør Laila Susanne Vars er selv fra Kautokeino.
– Tallene bekrefter det de fleste vet. Slike ting skjer i det samiske samfunnet. Jeg kjenner folk som har opplevd det. Vi har et grunnlag for å gjøre noe med problemet, men spørsmålet er; hvordan skal man løse dette, sier hun.
I (ekstern lenke) heter det at tallene fra ulike studier indikerer at samisk etnisitet er en risikofaktor for å utsettes for vold.
Vars sier det er viktig å understreke at seksualisert vold er et stort problem for hele samfunnet.
– Dette er ikke noe særegen for det samiske samfunnet. Derimot påpeker vi at staten ikke har gjort nok for å ivareta samenes interesser, sier hun.
Ulike handlingsplaner og tiltak er laget som gjelder for hele samfunnet.
– Men disse fungerer ikke godt nok for den samiske befolkningen, sier Vars.
RISIKOFAKTOR: Samisk etnisitet er en risikofaktor for å utsettes for vold. Det framkommer i NIM-rapporten.
Foto: Nils John Porsanger / NRK– Ikke bare statens oppgave
I NIM-rapporten heter det at myndighetenes innsats for å ivareta menneskerettighetene til den samiske voldsutsatte ikke har vært god nok.
– Jeg tror personlig at det ikke bare er opp til staten å finne løsninger, men disse må komme fra det samiske samfunnet. Samene må selv fortelle om hvilke tjenester man trenger, og hva slags kompetanse som er nødvendig hos hjelpeapparatet, sier Vars.
Et av anbefalingene til NIM er at det må forskes mer på temaet. Blant annet er det viktig å se nærmere på forekomst, årsakssammenhenger, fornorskningens betydning og hvem som er voldsutøveren.
Laila Susanne Vars viser til at en av fem samiske kvinner rapporterer om seksualisert vold.
– Det kan være flere enn en av fem som opplever seksualisert vold, men det kan også være færre. Jeg tviler ikke på forskningen som er gjort til nå, men det er behov for enda mer forskning, sier hun.
