– Stopp privatisering av fesken

– Den her kampen handler om mye mer enn Kjell Inge Røkke. Det handler om nordområdepolitikk, sa kystopprørets leder Trond Einar Olaussen til stor applaus.

Nærnere tusen demonstranter hadde samlet seg på Løvebakken utenfor Stortinget.

• Les også: Kyst og innland sammen mot regjeringen
• Les også: – Ka e Røkke uten staten?
• Les også: – Her vil jeg jobbe

Bakgrunnen for aksjonen er at mange i Nord-Norge lenge har vært misfornøyde med måten Røkke-selskapene Norway Seafoods og Havfisk ASA forvalter landindustrien og trålkvotene på. Misnøyen retter seg særlig mot politikere som ifølge kystopprørerne har latt føringene om leveringsplikt utvannes over tid.

Vil bryte lydmuren

Aksjonistlederen fra Mehamn Trond Einar Olaussen sa at han kjente stolthet over å kunne målbære budskapet fra folket i nord til maktsenteret i sør.

Han følger olderfarens fotspor som deltok i det såkalte «Mehamnopprøret» i 1903. Dette var et opprør mot en massiv overbeskatning av hvalbestanden i nord drevet frem av kapitalinteresser.

Natt til 2. juni 1903 reiv tusen fiskere hvalkokeriet i Mehamn, mens de sang «Ja vi elsker dette landet».

– Regjeringen svarte den gang med å sende militære styrker mot fiskerne. Nord-Norge svarte under stortingsvalget samme år med å levere de fire første sosialistene til landets parlament. Valget var derfor historisk. Senere vedtok Stortinget hvalfredning.

Han kom med en klar advarsel til stortingspolitikere:

– Nå har vi fått et nytt opprør. Også denne gang skal vi seire. Vi har brutt gjennom lydmuren i Akersgata. Nu har opprøret nådd Oslo og Stortinget.

– Norge bryter havrettstraktaten

Olaussen mener at de enorme ressursene i norsk havområde har gjort Norge til et av verdens rikeste land.

– Det er havrettstraktaten, som har gjort det her mulig. Det bærende prinsipp i havretten er at «nærhet gir rett». Det samme gjelder i norsk fiskerilovgivning som skal «medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene».

Artikkelen fortsetter under bildet:

Men noen vil det ikke sånn. Og med det mener han Røkke-konsernet som eier en stor del av fiskekvotene i Norge.

– Dem vil bli rik på fellesskapets sine ressurser uten å gi noe tilbake. Dem vil at kystbefolkningen kan fratas retten til å høste, arbeide og skape velferd av fiskeressursene. Det her er de moderne sjørøverne, som vi har symbolisert med milliardæren Kjell Inge Røkke.

– Kvotene flyttes fra nord til sør

Den storstilte privatiseringen av fiskerettighetene mener han er blitt gjort med velsignelse av Stortinget.

–Slik er kvotene blitt systematisk flyttet fra nord til sør fra liten til stor.

– Paradokset er enormt: Mens de ulike regjeringene etterkom Røkkes krav om særbehandling, og nu kontrollerer ti prosent av torskekvoten, har både sjøsamiske og mange andre fiskeriavhengige samfunn måttet erkjenne at vi ikke har sikra noen rett til fiske.

Olaussen mener at Solberg-regjering vil ha enda mer privatisering,

– Samtidig som Røkke-konsernet slipper å levere fisken til lokale fiskebedrifter, så har regjeringen varslet at de vil privatisere retten til fiske for evig tid.

– Dem varsler en utvikling der stadig flere kystsamfunn vil stå uten rett til fiske: Selv for de minste båtene under 11 meter. Det her er ikke utvikling av nordområdene! Det er utbytting, og en kolonisering, sa Olaussen.

Og fortsatte:

– Den her kampen handler mye om mer enn Røkke. Det handler om politikk. Nordområdepolitikk. Fiskeripolitikk. Og ressurspolitikk. Og det er Stortinget som bestemmer denne politikken, som gir muligheter til noen, og utestenger andre. Politikk handler om å ville!

– Det er ikke markedskreftene som skal utforme fiskeripolitikken. Og det er ikke markedskreftene som skal bestemme kossen rettsoppfatning i havretten og fiskerilovgivninga skal ivaretas.

– Det er dokker politikere på Stortinget som bestemmer på vegne av fellesskapet. Oss. Vi er her for å kreve at nærhetsprinsippet i havretten, og formålet med fiskerilovgivningen knesettes og blir til praktisk politikk. Vi krever at rettighetene til å bruke ressursene utenfor kysten knyttes til arbeid, velferd og bosetting på land.

– Ingen reddende engel

Også andre talte på Løvebakken, blant annet ordføreren i Hammerfest kommune, Alf E. Jakobsen (Ap).

– Raner du en bank, så blir du satt i fengsel. Raner du fisken fra Nord-Norge, så får du myndighetenes anerkjennelse til å gjøre det. Du har en aktør som nærmest ses på som en reddandes engel.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Men i Finnmark er ikke situasjonen slik at Røkke med sine snart 17 trålkvoter, og i Nord-Norge med nesten 30 kvoter, er en reddandes engel.

– Gradvis har det skjedd endringer som gjør at han har full kontroll på fiskeressursene og hva han skal bruke det til.

– Lønnsomt for hvem?

Hammerfestordføreren mener at Røkke-konsernet har vært helt bevisst på å skille trålerflåten i et eget selskap Havfisk ASA, mens Norway Seafoods står for driften av landanleggene.

– Det har de gjort for å stå friere i forhold til hvordan han skal benytte kvoten. Og nå står vi ved veiskille hvor vi snart ikke har én fisk igjen. Han har altså nesten 30 kvoter i Nord-Norge. Også får han ikke lønnsomhet i sine landanlegg. Hvordan er dette mulig, spurte Hammefest-ordføreren.

Og svarte selv:

– Jo, fordi fisken fraktes til Kina. Der er arbeidskraften billig. Og det blir mer penger i Røkke-konsernet, mens folk hvor fisken er blitt fanget, må gå arbeidsledig.

Også Jakobsen manet stortingspolitikerne å ta et oppgjør med denne politikken.