NRK Meny
Normal

– En nedleggelse rammer alle barn og unge i hele Norge

Den nettbaserte helsetjenesten Klara Klok har flere millioner besøk hvert eneste år og besøkstallet øker kraftig. Likevel kan nettstedet bli stengt på grunn av store kutt i driftsmidlene fra Helsedirektoratet.

Bilde av Klara Klok

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Maren Paulsen

16 år gamle Maren Paulsen fra Tysfjord tror en nedleggelse av Klara Klok vil ramme mange mennesker.

Foto: Privat

Ungdommer er skuffet for at spørretjenesten Klara Klok nå kan bli stengt.

– Det er helt bak mål. Klara Klok er en av de få lavterskel helsetilbudene vi har i Norge, og jeg tør ikke engang tenke på konsekvensene av en eventuell nedleggelse. Dette rammer ganske mange ungdommer i hele Norge, mener Maren Paulsen i ungdommens fylkesting i Nordland.

Også Ung i Nordland, som har ansvaret for spørretjenesten, reagerer på manglende finansiering.

– Hele nasjonen blir rammet, vil jeg påstå. Det gjelder både alle barn og unge i målgruppa, men også pårørende og andre voksne. Fagpersoner vil også bli rammet ved at de mister denne møteplassen som Klara Klok representerer, sier leder av Ung i Nordland, Åshild Opøyen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cathrine Holm og Aashild Opøyen med Klara Klok på dataskjermen

Cathrine Holm og Åshild Opøyen i Ung i Nordland leder spørretjenesten Klara Klok.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Manglende finansiering

Ung i Nordland er en del av Nordland fylkeskommune, som driver spørretjenesten Klara Klok. Tjenesten ble lansert i 2000 og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet.

Hensikten med lavterskeltilbudet er å gi god informasjon og veiledning blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Nå risikerer den populære tjenesten å legge ned driften etter store budsjettkutt fra Helsedirektoratet.

(Artikkelen fortsetter under grafen)

Besøkstall for Klara Klok 2001-2013

Besøkstallene for Klara Klok har økt kraftig hvert eneste år siden lanseringen.

Foto: Tall fra Nordland fylkeskommune

Millioner besøkende

Åshild Opøyen

Leder av Ung i Nordland, Åshild Opøyen legger frem besøkstall som viser millionbesøk.

Foto: Nordland fylkeskommune

Trafikken på nettstedet viser at Klara Klok har store og gode besøkstall, mener leder av Ung i Nordland, Åshild Opøyen.

– Bare i 2013 ble det stilt over 80.000 spørsmål og nettstedet hadde cirka 5,6 millioner besøkende. Det er ganske mange, nesten innbyggerantallet i Norge. Besøkstallene viser at vi har stor tillit, ungdommene finner det de søker på og får svar på det de spør om – uansett hvor banalt spørsmålet kan synes å være.

– I gjennomsnitt kommer det inn over 200 spørsmål daglig, og hver dag over 15.000 som besøker nettstedet for å lese. Det er store tall når man visualiserer og sammenligner dette med en helsestasjon eller legesenter.

Psykisk helse

Klara Klok er en fullstendig åpen tjeneste for alle. Den er ikke er stengt om natta, ikke stengt om dagen, heller ikke i ferien eller på julaften, opplyser Opøyen.

– Det blir stilt mange og kompliserte spørsmål om psykisk helse. For eksempel noen som er i behandling, men tør ikke å spørre behandleren. Andre kan være utsatt for overgrep eller ha kjærlighetssorg. Og noen spørsmål kan gå på menstruasjon, p-piller, kropp og seksualitet, sier Åshild Opøyen.

På nettstedet kan man også lese hva andre har spurt fagpersonene om, slik at man nødvendigvis ikke trenger å sende inn et spørsmål.

– Det er veldig mange som finner svar på sine spørsmål uten å måtte stille spørsmål selv, ved å lese spørsmål som andre har fått svar på, sier Opøyen.

– Latterlig billig

Åshild Opøyen hevder at tjenesten er unikt billig.

– Vi når jo så mange med relativt få midler. Når man fordeler kostnaden på antall besøk, så koster det nesten ingenting. I 2013 kostet det bare 4,68 kroner per besøk, det er jo latterlig billig. Hvilke andre helsetjenester kan konkurrere med dette, avslutter hun.

Emil André Erstad

Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Emil André Erstad mener samfunnet er tjent med å ha Klara Klok i drift.

Foto: KrFU

Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Emil André Erstad støtter argumentet om at Klara Klok er en rimelig helsetjeneste.

– Det er mye billigere for politikerne på Stortinget å forebygge psykiske problemer med tiltak som Klara Klok, enn å reparere skadene som skjer hvis ungdom ikke kan komme med problemene sine noe sted.

– Politikernes oppgave

Erstad mener det er politikernes oppgave å sørge for at ungdom har et godt tilbud hvor de kan snakke om problemene som hører til ungdomstiden.

– Stortingspolitikerne har selv sagt at Klara Klok er et godt tilbud til ungdom, og at tilbudet bør opprettholdes. Nå forventer jeg at politikerne på Stortinget holder ord, og jeg forventer at KrF presser på inn mot regjeringspartiene for å sikre videre drift av Klara Klok.

Avdelingsdirektør i helsedirektoratet Henriette Øien

Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, sier at saken skal avklares før 15. august.

Foto: Tina Sletbak-Akerø

– Når politikerne får advarsler om at liv kan gå tapt uten Klara Klok, vil det være fullstendig uansvarlig av politikerne å ikke sikre tjenesten videre drift. Politikerne på Stortinget skylder norsk ungdom å bry seg, da psykisk helse for ungdom er allerede et veldig underprioritert felt i norsk politikk, sier Erstad.

Avklaring før 15. august

I midten av juni fikk NRK en kort kommentar av avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet. Carlsen fortalte at Klara Klok hadde fått tildelt mindre tilskudd enn de har søkt om og at det er vanlig i tilskuddsprosesser. Avdelingsdirektøren fortalte også at de skulle vurdere klagen innen en ukes tid.

Det er over tre uker siden Helsedirektoratet mottok klagebrevet fra Nordland fylkeskommune. Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, forteller at de fremdeles jobber med å behandle klagen.

– Klagen er under behandling. Vi prøver å se på mulighetene innenfor de rammene vi har. Det er litt vanskelig å forskuttere den videre utviklingen i saken og når behandlingen blir ferdig, men vi skal bli ferdig god tid før 15. august, sier hun til NRK.