Hopp til innhold

– Språk bør registreres i folkeregisteret

Norsk Målungdom mener det er på tide at det offentlige sørger for at det blir lettere å bruke også samisk og nynorsk i hverdagen.

Samiske bokstaver

Samisk er offisielt språk i flere norske kommuner.

Foto: Åse Pulk/NRK

Norsk Målungdoms landsmøte ønsker at man også skal kunne registrere språk i folkeregisteret.

– Norge har to offisielle norske skriftspråk, og hver og en av oss står fritt til å velge hva for et vi ønsker å bruke i det daglige. Ved å kunne registrere servicespråk og morsmål i folkeregisteret, legger en det ikke over på folk flest å sørge for å få rettighetene sine oppfylt, seier Synnøve Marie Sætre, leder i Norsk Målungdom til avisa Møre.

I tillegg til de to norske skriftspråk er samisk også et offisielt språk i Norge, med tre målformer, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

– Bedre dokumentasjon

Synnøve Marie Sætre

Leder for Norsk Målungdom, Synnøve Marie Sætre, mener at ved å registrer språk i folkeregistere, vil dette også bidra til å styrke de ulike språkene.

Foto: Ole Gunnar Dybvik

Regjeringen la i fjor fram forslag til modernisering av folkeregisteret. (Ekstern lenke - regjeringen.no) Der er ikke en slik språkregistrering tatt med.

Både Sametinget og Samisk språkutvalg ønsket i høringsrunden at registrering av samiske språk ble tatt med. Dette blant annet for å få bedre oversikt over antall samisktalende.

Norsk Målungdom støtter dette argumentet fra Sametinget.

– Slik registrering gjør det mulig å få bedre dokumentasjon på hvor mange som bruker de ulike språkene. Det vil ògså gjøre det lettere å utforme god politikk for å styrke de ulike språkene, sier Sætre.

Foretrukket servicespråk

I Finland registrer de hvilket morsmål hver enkelt borger har, og hva slags servicespråk de vil at staten skal bruke i sin kommunikasjon med borgeren.

Dette er en ordning som også folk i Norge ville ha nytte av, mener Norsk Målungdom.

– Å registrere språk i folkeregisteret vil gjøre det enklere for offentlige etater å vite hvilket språk brukerne deres skal ha. I dag må borgerne selv passe på at staten oppfyller deres rettigheter, og dette skjer ofte ikke uten plunder og heft, slår Sætre fast.

Etter gjeldende norsk lov har alle samer rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Med offentlig organ i samisk forvaltningsområde menes alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer innenfor forvaltningsområdet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK