Hopp til innhold

– Sørfold kommune bryter opplæringsloven

– Samiske elever har en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Tre elever ved Mørsvik skole i Sørfold har ikke fått opplæring i lulesamisk selv om barnas mor flere ganger har bedt om slik opplæring.

Silje Muotka

– Samiske elever har en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingsråd Silje Karine Muotka reagerer sterkt på at kommuner ikke legger til rette for opplæring i samisk, slik de er forpliktet til.

– Har en lovfestet rett

– Språkopplæring i skolen er helt grunnleggende for å få en språkkompetanse som samiske samfunn og samfunnet ellers har behov for. Dessuten har samiske elever en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka som er lei av å måtte fortelle kommuner om dette.

Bakgrunnen for reaksjonen er oppslaget om tre elever i Sørfold kommune som ikke har fått opplæring i samisk . Samiske elever har individuell rett til opplæring i samisk uavhengig av hvor de bor, og det er kommunene som skoleeiere som har ansvaret.

– Sørfold kommune bryter her loven. Jeg er kraftig frustrert over at jeg må reise fra kommune til kommune og tigge om at de skal følge opplæringsloven. Det burde være en selvfølge at lover blir fulgt, men ofte skjer ikke dette for samiske barn. Forpliktelser i barnekonvensjonen, barnehageloven, forskrifter, læreplaner og grunnloven blir daglig brutt i norske kommuner, og det er bekymringsfullt, sier Muotka.

– Trenger sterkere tilsyn

Det er nedsatt et språkutvalg som skal arbeide for å styrke de samiske språkene. Sametinget håper at utvalget behandler også opplæringssaker og hvordan vi kan sikre at rettigheter blir oppfylt.

– Språkutvalget må ta disse utfordringene på alvor. Alt tyder på at vi trenger ytterligere klargjøring av lovene og sterkere tilsyn med kommunene. For eksempel må man se på om ordningen med fylkesmannen som klageinstans fungerer som den skal, eller om også vi behøver et eget ombud for samiske språkrettigheter, sier Muotka.

Inntil videre oppfordrer Muotka alle som klager formelt til fylkesmannen om brudd på opplæringsloven eller barnehageloven om å sende en kopi av klagen til Sametinget.

– Vi trenger all dokumentasjon vi kan få om situasjonen, for å kunne for å kunne følge opp saker med kommunene og dokumentere problemet overfor sentrale myndigheter, sier sametingsråd Muotka.

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi