– De parkerer opp til en uke på andres vinterbeite før de går inn på sitt eget beiteområde, og på den måten kanskje sparer sitt eget og bruker av andres, sier leder for reinpolitiet, Per Valved.
Denne form for «parkering» opplever reinpolitiet både i Kautokeino i Vest-Finnmark og i Karasjok i Øst-Finnmark.
For reindriftas hovedorganisasjon, Norske Reindriftsamers Landsforbund, er ikke denne framgangsmåten ukjent. De mener forklaringen ligger i at distrikstgrensene for vinterbeitene mellom Karasjok og Kautokeino ikke er avklart.
- LES OGSÅ:
– Usympatisk
Som leder for Reinpolitiet har Per Valved allerede i flere år sett at enkelte reinbeitedistrikter i Kautokeino og Karasjok stanser slik lenger enn strengt tatt nødvendig under flytting til vinterbeitet.
Han mener at dette er en oppførsel som er kritikkverdig.
– Det er jo ikke heldig og kanskje også litt usympatisk overfor de som kanskje kommer inn sist med sin rein da, og kanskje opplever at en del av vinterbeitene er brukt, sier Valved.
Valved ønsker ikke å navngi reinbeitedistrikter eller reineiere som tar seg til rette på andres vinterbeiter på denne måten.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Trekk opp beitegrensene
Leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) Nils Henrik Sara, er enig med Valved i at denne «parkeringen» på andres beiteområder er svært uheldig.
I flere år har det vært konflikter på enkelte vinterbeiteområder i Indre-Finnmark. Mange mener at konfliktene først og fremst skyldes for høyt reintall.
Sara mener problemene bare kan løses dersom det trekkes opp klare grenser for hvor de forskjellige reinbeitedistriktene skal ha vinterbeiter. Det er ikke alle reinbeitedistrikter i som har fått tydelig definert hva som er deres vinterbeiteområder.
– I og med at det ikke er utarbeidet klare beitegrenser i alle vinterbeiteområdene, så oppstår slike uheldige situasjoner som de Valved viser til, sier Sara.
Han mener at det nå må trekkes opp klare vinterbeitegrenser, det hjelper ikke å bare ha ensidig fokus på reintallsproblematikken.