Hopp til innhold

– Snøen brant da læstadianismen spredte seg i nord

– Det er blitt sagt at læstadianismen spredte seg så fort blant samene i nord på 1840-tallet, at snøen brant, forteller førsteamanuensis Roald E. Kristiansen ved historie- og religionsfakultetet på UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø.

Lars Levi Læstadius

Lars Levi Læstadius var en svensk prest født i Jäkkvik.

Foto: Wikipedia

På 1800-tallet var det en ung samisk dame «Milla», nord i Sverige som endret presten Lars Levi Læstadius sin tankegang, dermed oppsto trosretningen Læstadianismen.

En ung samisk dame i Karesuanttu i svensk Lappland endret presten Lars Levi Læstadius sine tanker om kristendommen på 1840-tallet. Dermed var den nye vekkelsenes trosretningen, Læstadianismen, i full fart inn blant samene og kvenene i nord, denne trosretningen har spredt til mange land.

– Læstadianisme er luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse

Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen ved historie- og religionsfakultetet på UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, forteller at denne vekkelsen oppsto i Karesuando nord i Sverige, og at den ennå lever i beste velgående i mange land.

– Denne vekkelsesbevegelsen var det presten Lars Levi Læstadius (1900–1861) i svensk Lappland som startet. Dermed var den nye vekkelses trosretningen Læstadianismen, i full fart inn blant samene og kvenene i nord.

Roald Kristiansen

Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen ved historie- og religionsfakultetet på UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, forteller hvordan læstadianismen spredte seg, først i de samiske områdene i nord, og senere også til utlandet.

Foto: Privat

Talte på forsamlinger med billedspråk

På begynnelsen av 1800-tallet var det nedgangstider i reindriften, og folk var fattige. Mange hadde stort forbruk av alkohol. Det førte til tyverier og slåsskamper. Det var da presten Lars Levi Læstadius så at han var nødt til å gjøre noe med dette.

– Lars Levi Læstadius utstyrte sine predikanter med egne prekentekster, men det var ikke så mye dommedagsforkynnelse i tekstene. Han oppfordret folk til å våkne opp fra sløvhet og umoral, og engasjementet hans smittet.

Vekkelsesbevegelsen spredte også til Amerika

Læstadianismen spredte seg raskt til Finland og Norge, men det stoppet ikke bare der. Kristiansen forteller at folkeflyttinger har ført læstadianismen til Amerika, men også til Kina. I Norge finnes det en stor forsamling av førstefødte læstadianere Oslo, men også i Porsgrunn/Skien området, samt i Trondheim.

– Det mest fremtredende i læstadianismen er det forholdet man har til Gud via en medtroende. Man går til en medtroende og ber om syndenes forlatelse, slik får man gjort opp med sine synder, og da har man renset opp sitt forhold til Gud, avslutter Kristiansen.

Korte nyheter

  • Mindre elg skutt i år enn vanlig

    Nå er tiden for elgjakt men det er ikke blitt skutt like mange elg i år som vanlig

    Svein Nordsletta er en av disse som er på elgjakt i år og han sier

    – grunnen til at det er mindre elg i år er på grunn av bjørnen, vi har sett spor av mange bjørn i områdene som fotspor og bjøre bæsj, jeg har også snakket med andre jakt lag og de sier at der er elgene også like redde.

    Einar Asbjørnsen er leder i utmarksavdelingen i Fefo sier det har blitt en halvering fra sist elgjakt som var i 2020, og grunnen kan være at elgen forvalter seg litt i etterskudd og at Norge har hatt altfor høye kvoter, i Asbjørnsen er dems største mistenkte til dette er hva som skjer i finske grensa, hvor de har økt kvotene kraftig i Enare kommune siden 2017.

    Asbjørnsen forsetter med å fortelle hvilke tiltak Fefo vil eventuelt ta

    – Hva vi vil gjøre er å naturlig senke ned kvotene, og kanskje være mer spissa mot hvilke kategorier dyr vi skal felle, typiskt det vil være mer kalv og mindre voksne frie dyr på kvoten, et annet forhold som vil være naturlig å se næremere på er dialogen med finske myndigheter og vi har dialog der allerede, og vi ser for oss at det er aktuelt og ta opp den diskusjonen helt spesifikt og se om det er noe å gjøre i finsk side i tillegg

    Elgfamilie
    Foto: Leo_Avalon / Flickr.com
  • oahccu 2 millijovdna ruvdna gaskkustit sámi historjá

    Sii leike gilvun eará projeavttat Eurohpás, muhtto guovddáš Hattfjelldal oahccu 2 millijovdna kruvnna sin prošektii.

    Josefina Skerk lea beaivválašjođiheaddji sámi kulturguovddáš Sitji Jarane Hattefjelldalenis. son oahccu cavgileapmi ásahusa Kreativt Europa, dá lea eu prográmma kultuvra ja kreatiivva sektora. čađa Kreativt Europa oahccu norgga aktevrat dáidda, kultuvra, filbma ja TV oahccut doarjja internationála kulturovttasbargu.

    prošeakta mii dál fargga álgá lea oktasašprošeakta Nederland ja ovtta romalaš organisašuvdna Ungarnis. Prošeavtta namma lea Lingotell ja gávppašeapmi birra muitalit ođđa historjjá birra.

    Skerk dadjá – Mii sávvat ahtte olbmot álgit geavahit sámegiella ja caggat bajás olbmot gii háliidit geavahit su sámegiella. máinnastat ii leat maidege rádji mat sáhttá muitalit. Dat sáhttá leat árbevirolaš muitalus dahje muitalus don geavahat árgabeaivi. dii geat háliidit geahčalit sáhte muitalit su muitalus ja bargat áššedovdi olbmuide. čállá Helgelendingen

    Josefine Lundgren Skerk
    Foto: Olle Kejonen
  • Fovsen-duopmu: Dáhttot ráđđehusa guorahallat movt duopmu váikkuha eará huksemiidda

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) / Sosialistisk Venstreparti (SV) ávžžuha Stuorradikki dáhttut ráđđehusa guorahallat makkár váikkuhusat Fovsen-duomus leat eará huksemiidda boazodoalloguovlluin.

    Evttohusa lea bellodat ovddidan ruvdnosárdne-debáhtas, mii dáid beivviid lea Stuorradikkis.

    – Mii oaivvildat ahte duomus leat váikkuhusat earret eará ruvkedoaimmaide Riehpovuonas Finnmárkkus, ja maiddái sierranas plánejuvvon bieggafápmoprošeavttaide Norggas, lohká bellodaga stuorradiggeáirras, Lars Haltbrekken.

    Ii leat vel dihtosis oažžu go SG/SV dása doarjaga eará bellodagain Stuorradikkis.

    Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus diibmá ahte bieggafápmohuksemat Jorpetjahke ja Roan guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Nu ii leat bieggamillo konsešuvdna eai ge baggolotnunlobit lobálačča. Les også nyhetsmeldingen på norsk her.

    Storheia, august 2022
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK