– Snøen brant da læstadianismen spredte seg i nord

På 1800-tallet var det en ung samisk dame «Milla», nord i Sverige som endret presten Lars Levi Læstadius sin tankegang, dermed oppsto trosretningen Læstadianismen.

– Læstadianisme er luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse

Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen ved historie- og religionsfakultetet på UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, forteller at denne vekkelsen oppsto i Karesuando nord i Sverige, og at den ennå lever i beste velgående i mange land.

– Denne vekkelsesbevegelsen var det presten Lars Levi Læstadius (1900–1861) i svensk Lappland som startet. Dermed var den nye vekkelses trosretningen Læstadianismen, i full fart inn blant samene og kvenene i nord.

Talte på forsamlinger med billedspråk

På begynnelsen av 1800-tallet var det nedgangstider i reindriften, og folk var fattige. Mange hadde stort forbruk av alkohol. Det førte til tyverier og slåsskamper. Det var da presten Lars Levi Læstadius så at han var nødt til å gjøre noe med dette.

– Lars Levi Læstadius utstyrte sine predikanter med egne prekentekster, men det var ikke så mye dommedagsforkynnelse i tekstene. Han oppfordret folk til å våkne opp fra sløvhet og umoral, og engasjementet hans smittet.

Vekkelsesbevegelsen spredte også til Amerika

Læstadianismen spredte seg raskt til Finland og Norge, men det stoppet ikke bare der. Kristiansen forteller at folkeflyttinger har ført læstadianismen til Amerika, men også til Kina. I Norge finnes det en stor forsamling av førstefødte læstadianere Oslo, men også i Porsgrunn/Skien området, samt i Trondheim.

– Det mest fremtredende i læstadianismen er det forholdet man har til Gud via en medtroende. Man går til en medtroende og ber om syndenes forlatelse, slik får man gjort opp med sine synder, og da har man renset opp sitt forhold til Gud, avslutter Kristiansen.