Hopp til innhold

Varsel om tvangsslakt mens rettsprosessen foregår

Før saken til den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara er ferdig i rettssystemet, så har han fått varsel om tvangsslakt.

Reineier Jovsset Ánte Sara og adv. Trond Biti i retten

Reineier Jovsset Ánte Sara og advokat Trond Biti i retten. De vant da saken var oppe i tingretten.

Foto: Nils Henrik Måsø

– Det er skremmmende og man mister troen på rettssystemet, sier Sara.

Den unge reindriftsutøveren har anmeldt staten fordi han mener at staten har vedtatt et ugyldig øvre reintall for hans reindriftsenhet.

Sara fikk krav om å slakte flokken til 75 rein.

Anket saken

Sara er den første som går rettens vei i reintallssaken og han vant saken i tingretten.

Saken ble anket videre til lagmannsretten og i påvente av neste rettsrunde kommer det et forhåndsvarsel fra Landbruksdirektoratet i Alta om tvangstiltak for reduksjon av antall rein i siidaandelen til Jovsset Ánte Sara.

Han hadde ikke forventet et slikt brev før saken var avgjort i rettsystemet.

– Jeg har tatt saken til retten og vunnet i første omgang og på denne måten forsøkt å stoppe prosessen, men det stopper ikke mens dette foregår.

Sara sier at selvom dette er en pågående sak, så får man bøter og trussel om å slakte ned flokken.

Ikke fått snakket med advokaten

– Man mister troen på rettsikkerheten når det gjøres slik som i min sak, sier Sara og legger til at rettssikkerheten til reindriftssamer er helt minimal.

På grunn av ferieavvikling, så har ikke Sara fått snakket med sin advokat.

NRK Sápmi har ikke lykkes å få kommentar fra Landbruksdirektoratet, men følger saken.

Korte nyheter

  • Rekordmange miljøaktivister drept i Colombia

    Loga sámegillii.

    Colombia var i fjor verdens farligste land for miljøaktivister, der 79 aktivister ble drept.

    Det kommer frem i Global Witness sin årsrapport som ble lagt fram i går.

    Aldri før har så mange aktivister blitt drept i et land på ett år.

    – Dette er et skremmende tall, sier Laura Furones, seniorrådgiver i Global Witness.

    På verdensbasis ble 196 aktivister drept i fjor. Det er mennesker som kjemper for miljø og landrettigheter, viser tall fra Global Witness.

    85 prosent av drapene skjedde i Latin-Amerika.

    Colombia var det verste landet også i 2022. Den colombianske regjeringen har foreløpig ikke uttalt seg om saken, men de tar sikte på å svare så raskt som mulig, skriver NTB.

  • Eanemus birasaktivisttat goddojuvvon Colombias

    Loga sámegillii.

    Colombia lei diibmá máilmmi váráleamos riika birasaktivisttaide, doppe goddojuvvojedje 79 aktivistta.

    Dát lohku boahtá ovdan Global Witness jahkeraporttas, mii almmuhuvvui ikte.

    Eai leat goassege ovdal goddojuvvon nu olu aktivisttat ovtta riikkas ovtta jagis.

    – Dát lea balddihahtti lohku, dadjá Global Witness seniorráđđeaddi Laura Furones.

    Máilmmiviidosaččat goddojuvvojedje 196 aktivistta diibmá. Dát leat olbmot geat dáistalit birrasa ja eanavuoigatvuođaid ovddas, čájehit Global Witness dieđut.

    85 proseantta goddimiin dáhpáhuvve Latiidna-Amerihkás.

    Colombia lei vearrámus riika 2022 maid. Colombia ráđđehus ii leat vuos cealkán maidege dán áššis, muhto áigot vástidit nu farrgga go vejolaš. Nu čállá NTB.

  • Austrálias háliidit sosiála mediain ahkeráji 16 jahkái

    Les på norsk.

    Australia áiggošii gieldit mánáid geavaheames sosiála mediaid gitta dassážii go leat 16 jagi boarrásat.

    Nu dadjá stáhtaministtar Anthony Albanese, dieđiha AFP. Dán láhkaárvalusa buktet ovdan jagi mielde.

    Albanese oaivvilda sosiála mediain lea heajos váikkuhus nuorra olbmuide.

    – Háliidan mánáid oažžut eret telefovnnain ja mannat spábbačiekčanšilljui, tennisšilljui ja vuojadanáldái. Mii háliidat ahte sis galget leat duohta vásáhusat duohta olbmuiguin, go mii diehtit ahte sosiála mediat dagahit sosiála vahágiid, dadjá Albanese ABC:i.

    Anthony Albanese
    Foto: Tracey Nearmy / Reuters