Hopp til innhold

– Skolen trues av en rasering

Tre ordførere i Troms advarer mot kutt i tilbudene ved Nordkjosbotn videregående skole.

Nordkjosbotn vgs.

Ordførerne Ole-Johan Rødvei i Balsfjord, Sigmund Steinnes i Storfjord og Sølvi Jensen i Lyngen vil kjempe for å beholde studietilbud i Nordkjosbotn videregående skole.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Nordkjosbotn videregående skole er primærskole for elever fra Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune. Skolen har de siste årene hatt det beste resultatet i fylket på den årlige elevundersøkelsen, og har et svært lavt frafall av elever på 3,5 %. Nå er skolen truet av en rasering av skoletilbud, sier Balsfjord-ordfører Ole-Johan Rødvei.

Ole-Johan Rødvei

Balsfjord-ordfører Ole-Johan Rødvei.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Ordførerne i Balsfjord, Storfjord og Lyngen besøker Nordkjosbotn videregåden skole i dag. De reagerer på at fylkesrådet i Troms har foreslått å legge ned helse- og oppvekstfag, helsearbeiderfag, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon.

I tillegg står det i høringen at et «rasjonelt driftsgrunnlag» for studiespesialisering er minst 3 paralleller på Vg1, et utsagn som er distriktsfiendtlig og er en direkte trussel om nedlegging av skolen.

Tilbyr samisk som fremmedspråk

– Forslaget er alvorlig med tanke på befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunene, og vil gi samfunnsmessig sett dramatiske konsekvenser. Uten et skoletilbud der majoriteten av ungdommer kan bo hjemme under videregående utdanning, vil det føre til økt frafall, økt arbeidsledighet, fraflytting og lavere utdanningsnivå i kommunene.

Nordkjosbotn videregående skole er en av få skoler i fylket som tilbyr nordsamisk som fremmedspråk, og har en stor prosentandel elever som velger dette. Samisk, kvensk/finsk og norsk som tre stammers møte, er en viktig del av identiteten i området. Skolen arbeider aktivt med å påvirke holdninger til ungdom, slik at de tør å ta i bruk og levendegjøre kulturarven som særpreger området, seir Rødvei.

– Ved nedleggelse av tilbud, blir også lokal identitet og samisk språk i området truet, påpeker Rødvei.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum