– Jeg skjulte min dårlige samvittighet med sminke

I 1997 overtok Sven-Roald Nystø som Sametingets nye president og kvinnene fikk flertall i sametingsrådet. Men bak kulissene var det mye dramatikk.

Ragnhild Nystad

– Når kvinnene marsjerte ut av salen var det tungt, skriver tidligere sametingsråd Ragnhild Nystad i Sametingets jubileumsbok.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Idar Kintel
Journalist
Magne Ove Varsi

– Jeg måtte skjule min dårlige samvittighet, og gikk til sminkør og frisør i lunsjpausen før beslutningen skulle fattes på Sametinget. Jeg ba dem friske opp håret med farge og sminke meg, slik at ingen kunne tyde mine ansiktsuttrykk og følelser, skriver Ragnhild Nystad i Sametingets jubileumsbok som lanseres i morgen.

Etter valget i 1997 ble det uenighet i de politiske grupperingene om konstitueringen av et nytt sametingsråd. Bare 10 av 39 sametingsrepresentanter var kvinner, men kvinnene fikk likevel flertall i sametingsrådet.

Enormt press

Ragnhild Nystad skriver i boka Sametinget 25 år at kvinnene i NSR ble enige om å foreslå tre kvinner og to menn til Sametingsrådet. Disse tre kvinnene var Ragnhild Nystad, Ing-Lill Pavall og Berit Ranveig Nilssen.

– Når dette ble kjent i gruppene, var ikke alle enige med oss. Vi opplevde et enormt press fra våre politiske kollegaer og holdt flere ganger på å gi opp kampen om posisjoner, skriver Nystad.

Sørsamene måtte vike

Jarle Jonassen

Jarle Jonassen og sørsamene kom ikke inn i sametingsrådet i 1997.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Om tre kvinner skulle få plass i sametingsrådet ville det si at Jarle Jonassen fra sørsamisk område måtte vike plassen.

– Vi slet med dårlig samvittighet fordi vi sviktet det sørsamiske området, skriver Nystad.

Kvinnekupp

Sametingspresident i årene 1997-2005, Sven-Roald Nystø, skriver om kravet i boka og kaller kravet kvinnene kom med som et ultimatum.

– De sa; ta oss alle tre i rådet eller ingen. Det kom helt uventet på meg. Jeg godtok deres krav, som gjorde deres sak sterkere – for det er tross alt presidenten som skal lede sametingsrådet, sier Nystø i et intervju.

– Kan man kalle det for et kvinnekupp?

– Det var et godt kvinnekupp, fordi sametingsrådet ble sterkt og gjorde en veldig god jobb, sier Nystø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sven Roald Nystø

Sven-Roald Nystø fikk et sterkt sametingsråd etter kvinnekuppet.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Sven-Roald Nystø påpeker at den lave kvinneandelen var en utfordring for hele det samiske samfunnet, ikke bare på Sametinget – fordi det var det samiske samfunnet som hadde valgt representantene.

Kvinnene forlot plenum

Etter valget i 2001 ble andelen kvinner i Sametinget enda mindre. Nå var det bare 7 kvinner av totalt 39 representanter. Når den likestillingspolitiske redegjørelsen i 2001 skulle legges frem var det ingen enkel sak for Ragnhild Nystad.

– Spesielt når kvinnene marsjerte ut av salen var det tungt. De ville ha handling, og ikke bare prat. Jeg som saksordfører ble helt alene kvinne i salen.
– Da føler man seg veldig mislykket og maktesløs, skriver Nystad.

Bare NRSs representant Ole Henrik Magga og APs representant Willy Olsen tok ordet i den saken.

Mottok likestillingspris

Siden 2005 har omtrent halvparten av representantene vært kvinner.
Ragnhild Nystad og Magnhild Mathisen mottok i 2005 Finnmark fylkestings likestillingspris for arbeidet med å fremme likestillinga i det samiske samfunnet.

– Jeg ble veldig glad og takknemlig. Det viser at det nytter å kjempe, skriver Nystad.

Kvinner på Sametinget

Idag er omtrent halvparten av sametingsrepresentantene kvinner. Her representert ved Christina Henriksen, Nora Marie Bransfjell, Anita P. Ravna, Inger Eline Utsi og Sandra Marja West.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK