Hopp til innhold

– Sjøsamiske interesser ble avvist

Allerede i forarbeidet med den nye havressursloven ble sjøsamiske fiskeriinteresser avvist, hevder medlem i Havressurslovutvalget.

Berit Ranveig Nilssen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Helga Pedersen ga på sin siste dag som fiskeriminister beskjed om at de mener det ikke er hensiktsmessig å lage en egen finnmarksfiskelov, og at lovendringer som eventuelt skulle foreslås, kan tas inn i Havressursloven.

Fikk ikke medhold i lovutvalget

Tidligere sametingsrepresentant Berit Ranveig Nilssen var selv med i det regjeringsoppnevnte Havressurslovutvalget.

Nilssen stiller seg derfor undrende til tidligere fiskeriminister Helga Pedersens siste politiske utspill der hun antyder at det er mulig å få styrket rettighetene til fiskere i Finnmark via denne loven.

– Jeg satt i lovutvalget og jeg la frem et forslag om at vi skal ha en paragraf hvor vi kunne sikre at sjøsamene også har rettigheter innenfor fiskeriene. Jeg fikk ingen medhold i utvalget og jeg ble alene om forslaget, men jeg fikk forslaget med i dokumentet og det var en framgang.

Har ikke særskilte rettigheter

Nilssen forteller at argumentene for at forslaget ikke kunne komme med var det at sjøsamene ikke har særskilte rettigheter og at sjøsamene har rettigheter på lik linje med andre fiskere.

– Det var den samme argumentasjonen som leder i Norges fiskarlag Reidar Nilsen bruker i dag.

– Hvorfor aksepterer du ikke at man har den lovgivningen man har i dag og den gjelder for alle?

– Man må se litt tilbake i tid når man ser på lovgivningen. Vi fikk et nytt system i 1990 og nye regler for fiskeriene. Når det nye systemet ble innført, så var 90 prosent av de samiske fiskerne falt utenfor, og de fikk ingen rettigheter til egne kvoter. Det var på bakgrunn av selinvasjonen, som var en naturkatastrofe i samiske fjordområder. Når de skulle vise til hvor mye de hadde fisket de siste tre årene, så kunne til de ikke vise til det antall kilo som lovgivningen krevde. På bakgrunn av det fikk ikke mesteparten av de samiske fiskerne rett til egen kvote.

– Merkelig å ta det i ettertid

Nilssen synes det er litt merkelig at man skal komme inn med en paragraf i havressursloven i ettertid.

– Loven er nettopp vedtatt og den er tatt i bruk. Jeg som satt i lovutvalget og prøvde å få det gjennom der, kunne ha hatt en mulighet til å få det inn der. I dag må man få med seg et stort flertall for å få en lovendring og jeg er ikke sikker på om det er gjennomførbart.

For å styrke sjøsamiske rettigheter foreslår Helga Pedersen en ordning med å sette av en ekstra kvote på 3000 tonn torsk i Nord-Troms og Finnmark. Også det har Berit Ranveig Nilssen betenkeligheter med.

– Det er ikke sikkert at det kommer sjøsamiske fjordfiskere til gode. Man har ingen garanti for det.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK