Frykter for at Sjøsamisk kompetansesenter blir lagt ned

–Det er ytterligere et slag i trynet på den sjøsamiske befolkningen dersom deres eneste kompetansesenter blir lagt ned. Det mener forsker Svanhild Andersen.

Svanhild Andersen og Sigvald Persen

Svanhild Andersen, forsker ved Samisk Høgskole og Sigvald Persen, daglig leder for Sjøsamisk kompetansesenter

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forskeren ved Samisk Høgskole i Árbediehto-prosjektet kaller Sjøsamisk kompetansesenter i Indre Billefjord for "et hjerte i det sjøsamiske miljøet".

– Vi vet at det samiske språket i sjøsamiske områder er truet, folketallet går ned og mange steder er det også problemer innenfor fiskeriene. Også rettighetsspørsmålet er uavklart. Kort sagt er dette en truet del av samekulturen, og de trenger ingen nye nederlag.

Frykten for at Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord kan bli lagt ned, er fordi Porsanger kommune ikke har bevilget penger til drifta i år.

– Dette er en prioriteringssak, forklarer varaordfører Reidunn Hesjevik.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Sjøsamisk kompetansesenter

Sjøsamisk kompetansesenter ligger i Indre-Billefjord i Porsanger kommune

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nå holder kommuneadministrasjonen på å lage budsjettforslag til neste år. Men varaordføreren lover ingenting:

– Nei det kan jeg ikke. Det er opp til kommunestyret, svarer Hesjevik.

Men daglig leder av Sjøsamisk kompetansesenter, Sigvald Persen, forteller at de har mottatt dårlige signaler.

Reidunn Hesjevik

Varaordfører i Porsanger, Reidunn Hesjevik

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Senteret har to ansatte i dag. Den ene har allerede fått permitteringsvarsel.

– Nå venter jeg på spenning hva kommunestyret gjør, sier Persen.

Det er nemlig Porsanger kommune som har stiftet kompetansesenteret, med offisiell åpning 6. februar 2003. For uten kommunen, har også Sametinget bevilget penger til drifta.

Men Sigvald Persen frykter for at grunnlaget for drifta vil falle bort dersom stifteren, Porsanger kommune, sier nei til nye bevilgninger.

Dokumenterer et rikt mangfold

Senterets formål er å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen og de utfordringer den står overfor i dagens samfunn.

– Helt siden oppstarten av senteret har vi arbeidet med å dokumentere befolkningens utnytting av landskapet både på land og sjø, forklarer Persen.

Sjøsamisk kompetansesenter har et eget nettsted (ekstern lenke) med presentasjon om landskap, fjordøkologi og samisk naturbruk. Her presenteres lokale samiske stedsnavn og den tradisjonelle bruken av kulturlandskapet.

– Akkurat nå holder vi på å foreta systematisk registrering av den økologiske kunnskapen som folk i fjordområdene har ervervet seg gjennom lang tid.

– Bruken av naturen som strekker seg fra innland til kyst har skapt en særegen mangfoldig kultur. Og den har også sitt rikholdige samiske språk knyttet til denne kulturen, både på sjøen og på fastlandet. Det er viktig å få dokumentert denne kunnskapen, forklarer Persen.

– Skapt et unikt nettverk

Svanhild Andersen har som forsker i «Árbediehto-prosjektet» ved Samisk Høgskole hatt et godt samarbeid med Sjøsamisk kompetansesenter.

Til tross for at det her jobber kun to personer, så er dette likevel et unikt senter som man burde ta vare på og videreutvikle, mener Andersen.

– De har klart å skape et helt unikt nettverk med unikt kunnskapsmiljø. Så vidt meg bekjent er det ingen andre som har tatt tak i den sjøsamiske kunnskapen, og i sær den marinekunnskapen, på den måten som sjøsamisk kompetansesenter har gjort, forklarer Andersen.

Hun mener at kompetansesenteret har hatt stor verdi både for Porsanger kommune og det sjøsamiske samfunnet for øvrig.

– Og dermed også for det samiske miljøet.

Lovforliktelser

Også i henhold til Naturmangfoldloven, mener hun at det er viktig å bevare og videreutvikle arbeidet som Sjøsamiske kompetansesenter har igangsatt.

– I henhold til denne loven, så er myndighetene forpliktet til å ta hensyn til erfaringsbasert kunnskap i forvaltning av naturressurser. Derfor er det viktig med en systematisk registrering av de tradisjonelle kunnskapene som finnes innenfor tradisjonelle aktiviteter som den sjøsamiske befolkningen har hatt gjennom tidene.

– Man kan jo ikke gå inn i hodene på folk hver gang forvaltningen trenger erfaringskunnskap. Det må foretas en systematisk registrering av denne kunnskapen.

Svanhild Andersen mener at når Naturmangfoldloven først er vedtatt, så må det også finnes en vilje til å fremskaffe den kunnskapen slik at den kan tas i bruk i forvaltning av naturressursene.

– Hvis jeg hadde vært kommunepolitiker, så ville jeg ha sagt at "Sjøsamisk kompetansesenter er noe av det beste vi har innenfor kunnskapsområdet i kommunen. Dette skal vi satse på ".

– Kan brukes til stedsutvikling

Kunnskapen kan også brukes innenfor steds- og distriktsutvikling, f.eks innenfor naturbasert reiseliv, mener Andersen.

– Reisende etterspør det unike og det som særpreger lokalsamfunnet.. Denne type kunnskap kan sjøsamisk kompetansesenter bidra med.

Også leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen, mener det vil være et stort tap for den sjøsamiske befolkningen dersom senteret blir lagt ned.

– En eventuell nedlegging vil være tragisk og et stort tilbakeskritt for det sjøsamiske samfunnet. Med deres hjemmeside har de spredt kunnskapen innenfor de tradisjonelle aktivitetene i sjøsamiske områder.

– Den sjøsamiske kulturen er allerede så langt nede at man ikke trenger nye spark i trynet, mener Johansen.