Hopp til innhold

– Sjokkert over FeFo-lederen

– Styreleder i FeFo, Erling Fløtten, motarbeider stortingsvedtaket når han vil kaste reidriftsrepresentanten ut av FeFo-styret, mener NRL-leder Nils Henrik Sara.

Nils Henrik Sara
Foto: NRK

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) Nils Henrik Sara er sjokkert over utspillet fra styrelederen i Finnmarkseiendommen (FeFo).

Erling Fløtten mener at bøndene bør jobbe for å fjerne reindrifta fra FeFo-styret, istedenfor å bli likestilt med reindrifta.

NRL-leder Nils Henrik Sara viser til at det ikke er tilfeldig at reindrifta har fått fast representant i FeFo-styret. Med dette mener han at Stortinget har tatt til følge at reindrifta er den største arelbrukeren i Finnmark.

– Unngår store naturinngrep

– For oss som største arealbruker, er det viktig å komme hurtig inn i prosessen ved behandling av ulike arealspørsmål. Slik får vi større muligheter til å innskrenke eventuelle skader som store utbygginger og naturinngrep kan medføre. Tidligere har reindrifta slitt med å få komme tidlig nok inn i saksbehandlingen, svarer Sara.

... tja til landbruket

Han kan til en viss grad forstå at landbruket krever en tilsvarende posisjon i FeFo-styret.

– Men jeg har liten forståelse for at reiselivsnæringen kommer med samme krav.

Sjokkerende

– Men aller mest sjokkerende er det når FeFo-styreleder Erling Fløtten ber landbruket å jobbe for at reindrifta blir kastet ut av styret, istedenfor at landbruket sjøl får representasjon, sier Sara.

Han har liten forståelse dersom landbruket ber om å bli sidestilt med reindriftsnæringen i FeFo-styret.

– Når reindrifta bruker cirka 94 prosent av arealene i Finnmark, så må også landbruket forstå at vi er i en særstilling, sier Sara.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK