Hopp til innhold

– Sjokkert over FeFo-lederen

– Styreleder i FeFo, Erling Fløtten, motarbeider stortingsvedtaket når han vil kaste reidriftsrepresentanten ut av FeFo-styret, mener NRL-leder Nils Henrik Sara.

Nils Henrik Sara
Foto: NRK

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) Nils Henrik Sara er sjokkert over utspillet fra styrelederen i Finnmarkseiendommen (FeFo).

Erling Fløtten mener at bøndene bør jobbe for å fjerne reindrifta fra FeFo-styret, istedenfor å bli likestilt med reindrifta.

NRL-leder Nils Henrik Sara viser til at det ikke er tilfeldig at reindrifta har fått fast representant i FeFo-styret. Med dette mener han at Stortinget har tatt til følge at reindrifta er den største arelbrukeren i Finnmark.

– Unngår store naturinngrep

– For oss som største arealbruker, er det viktig å komme hurtig inn i prosessen ved behandling av ulike arealspørsmål. Slik får vi større muligheter til å innskrenke eventuelle skader som store utbygginger og naturinngrep kan medføre. Tidligere har reindrifta slitt med å få komme tidlig nok inn i saksbehandlingen, svarer Sara.

... tja til landbruket

Han kan til en viss grad forstå at landbruket krever en tilsvarende posisjon i FeFo-styret.

– Men jeg har liten forståelse for at reiselivsnæringen kommer med samme krav.

Sjokkerende

– Men aller mest sjokkerende er det når FeFo-styreleder Erling Fløtten ber landbruket å jobbe for at reindrifta blir kastet ut av styret, istedenfor at landbruket sjøl får representasjon, sier Sara.

Han har liten forståelse dersom landbruket ber om å bli sidestilt med reindriftsnæringen i FeFo-styret.

– Når reindrifta bruker cirka 94 prosent av arealene i Finnmark, så må også landbruket forstå at vi er i en særstilling, sier Sara.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.