Hopp til innhold

– Sjokkerende og skremmende av Ballo

Norske Reindriftssamers Landsforbunds leder reagerer kraftig på Ballos uttalelser om reindrifta.

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara

Foto: NRK

– Reindrifta er ikke liv laga etter dagens premisser, og representerer selv en miljøtrussel. Dessuten er næringen en trussel for den øvrige utvikingen i Finnmark.

Det sa SVs stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo i sin innledning under folkemøtet om gruvedrift i Kvalsund.

NRL-leder Nils Henrik Sara reagerer kraftig på Ballos uttalelser.

– Først vil jeg si at det var et sjokkerende utsagn han kom med, man skulle aldri tro at slikt kom fra et regjeringsparti.

– Har et særskilt ansvar

Sara sier at når Ballo karakteriserer reindriften som en gjennomsubsidiert næring som utgjør en trussel for annen næringsutvikling i Finnmark og fremhever at reindrifta ikke er liv laga, så er det noe som sender sjokkbølger.

– Når han videre går og uttaler at reindrifta representerer en miljøtrussel, noe som ikke holder vann i det hele tatt, så er det direkte skremmende at slike utspill kommer fra en stortingsrepresentant fra Finnmark. Han har fremfor noen, et særskilt ansvar for å opptre på en slik måte at det ikke skaper splittelse og motsetninger mellom reindriften og andre i Finnmark, sier Sara.

– Inngangsbillett til Stortinget

Sara sier at de kjenner Ballo fra før og vet hvordan holdninger han har til reindrifta, så sånn sett kommer jo ikke dette som noen overraskelse.

– Men jeg har trodd at han var ferdig med akkurat slike utspill i og med at han har sagt at han ikke tar gjenvalg på Stortinget, for det har kanskje vært inngangsbilletten hans til Stortinget, det å herse med reindriftsnæringen, sier Sara.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK